Miljøarkitekten: Dirigent eller deltaker?

Abstract

En bygning er et resultat av en prosess mellom flere aktører som må være samkjørte for å realisere et felles mål om bærekraftighet. Arkitekter har tradisjonelt hatt en slags dirigentrolle i prosjekteringsfasen av et bygg, men deres fokus har særlig vært på byggets estetiske kvaliteter, i tillegg til funksjonskravene. Dersom det skal legges større vekt på bærekraftighet, krever det ikke bare at arkitekten innarbeider dette målet. Alle de involverte aktørene må ha en noenlunde felles forståelse av hva et bærekraftig bygg er. Hvordan kan arkitekter arbeide for å skape en bærekraftig arkitektur, og hva blir resultatet av denne praksisen? Denne artikkelen belyser dette gjennom en analyse av tre eksempelstudier, basert på intervjuer. Vi har lagt spesiell vekt på arkitektenes beskrivelse av egen rolle og de utfordringer man støtte på. Byggeprosjektene startet alle ut med visjoner om å lage energi- og miljømessig gode bygninger. De hadde til dels forskjellig innfallsvinkler, og motivene for å strebe i bærekraftig retning varierte. Resultatet ble forskjellig, blant annet på grunn av forskjeller i strategi og formål, men også som følge av forskjeller i kriterier for bærekraftighet. Vi viser hvordan miljøkriterier og bygninger blir samprodusert, med vekt på betydningen av at det i byggeprosjekter etableres institusjoner, identiteter, diskurser og representasjoner som fremmer miljøvennlighet. Artikkelen argumenterer for at konstruksjon av bærekraftige bygg krever en annen arkitektrolle der arkitekten i mindre grad er dirigent og mer er deltaker i utviklingen av bærekraftige løsninger, gjerne i nært samarbeid med energi- eller miljørådgivere i prosjektene.