| dc.description.abstract | Undersøkelsen ser på hvordan forutsigbarheten i en reguleringsprosess kan økes. Rekkefølgekrav som kommer sent til kjenne i løpet av en reguleringsprosess skaper uforutsigbarhet både for utbygger og kommunen. Infrastrukturtiltak innebærer store kostnader, og hvem av partene som skal bekoste tiltaket avgjøres i løpet av reguleringsprosessen.
Målet med studien har vært å belyse hvordan det kan oppnås høyere forutsigbarhet i reguleringsprosessen, ved å studere hvordan utbygger og kommune kommuniserer om rekkefølgekrav og gjennomføring. Videre ble det undersøkt om en endring av kommunikasjonsform og/eller nye gjennomføringsmodeller kan bidra til bedre kommunikasjon og en mer hensiktsmessig planprosess.
Studien ble gjennomført med syv dybdeintervjuer, hvor det ble intervjuet kommunale saksbehandlere og private eiendomsutviklere. Videre ble det fokusert på to caser med ulike reguleringsformål og initiativtakere, for å belyse et større område av praksisfeltet.
Undersøkelsen viser at kommunale tiltak som at en stedsanalyse utarbeides av utbyggeren i forkant av et oppstartsmøte, ser ut til å øke forutsigbarheten. Det fremgår også av studien at saksbehandlere som ikke forplikter seg til planen og tar få avveininger i forbindelse med innsigelser fra overordnede myndigheter, bidrar til å skape mer uforutsigbare reguleringsprosesser.
Videre viser studien at utbyggerne har store fordeler av å etablere en tidlig dialog om rekkefølgekrav. Dette betraktes som risikoreduserende. Enkelte utbyggeres risikofokus medfører at enkelte utbyggere har egne strategier for å unngå rekkefølgekrav. Studien viser at slike handlinger kun gir fordeler for den enkelte utbygger, da rekkefølgekravene gjerne blir belastet ved senere prosjekter.
Ved å benytte Norsk Eiendoms modeller antyder studien at forutsigbarheten i planprosessen øker, da kommunikasjonen mellom kommune og utbygger starter tidligere enn nåværende praksis. God koordinering mellom gjennomførings- og planfaglige etater øker sannsynligheten for gode og gjennomførbare planer. Det konkluderes også med at kommunalt initierte gjennomføringsmodeller bidrar til forutsigbarhet for både utbygger og kommune. For privat initierte planer er det utfordrende å oppnå samme effekt.
Dersom planprosessens parter samarbeider og benytter sine ulike kunnskaper som ressurser, kan det føre til faglige relasjoner mellom partene, økt forutsigbarhet i planprosessen og gjennomførbare planer. | nb_NO |
