| dc.description.abstract | Det har i mange år vært stort fokus på miljøet, da spesielt med tanke på global oppvarming. I forbindelse med dette tar myndighetene flere forebyggende tiltak mot forurensing. Et av de største satsingsområdene i forbindelse med dette er kollektivtransport. I sammenheng med dette ønsker Trondheim kommune en fortetting rundt kollektivårer og – knutepunkt. Her antar de at bedre tilgang på kollektivtransport fører til økt bruk. I forbindelse med denne utfordringen har jeg sett på hvordan tomteprisnivået i Trondheim påvirkes i forbindelse med nærhet til kollektivårer/-knutepunkt og om Trondheim Kommunes fortettingspolitikk fungerer i praksis.
I dette studiet er det brukt et eksplorativt forskningsdesign, altså en utforskende metode som brukes på grunnlag av at temaet som undersøkes og redegjøres ikke er helt forstått. I datainnsamlingen i denne oppgaven har jeg brukt en metodetriangulering, her ble det innhentet både kvantitativ data gjennom en spørreundersøkelse og kvalitativ data gjennom intervjuer og analyse, i tillegg ble data fra teori og litteratur samlet inn. Videre har jeg tatt utgangspunkt i tre kollektivknutepunkt i Trondheim for å løse problemstillingen min: Heimdal Stasjon, Åsveien Skole og Sirkus Shopping. Her benyttet jeg casestudier for å kartlegge tendenser i tomteprisnivået i forhold til kollektivårer/-knutepunkt i de tre valgte områdene i Trondheim, slik at disse kan sammenlignes for å avdekke et helhetlig bilde av situasjonen i Trondheim.
Dette studiet startet med at det først ble innhentet teorier og resultater fra egnet litteratur og tidligere forskningsprosjekter. Litteraturgrunnlaget i oppgaven er presentert som en innsnevring til problemstillingen, hvor generell lokaliseringsteori, pristeori og verdsettelsesteori presenteres først. Videre presenteres tidligere forskning på området, her analyseres deres funn og konklusjoner i henhold til relativitet for dette studiet.
Deretter ble det foretatt en kontekstuell analyse av de tre knutepunktene. Her ble knutepunktene og områdene rundt analysert, i henhold til kvaliteter ved området, beliggenhet og andre markedsforhold som kan virke inn på området. Videre ble det avdekket utviklingsprosjekter i de valgte områdene, fra ferdigstilte prosjekter til nylig ervervede tomter med planlagt utvikling. Dette ga meg mulighet til å avdekke kvalitativ data som omsetninger og tomteverdi gjennom en spørreundersøkelse. Til slutt ble plankontoret i Trondheim og tre eiendomsutviklere i Trondheim intervjuet i forhold til deres tanker rundt dette temaet. Resultatene fra analysen, spørreundersøkelsen og intervjuene ble deretter drøftet opp mot teorien jeg hadde avdekket i litteraturstudiet for å oppnå en konklusjon i dette studiet.
Jeg har funnet ut at det er politikken som i stor grad styrer dette i Trondheim, og at det er vanskelig å finne kollektivårers / -knutepunkts direkte effekt på prisnivået. Tomteprisen er en veldig kompleks verdi som er sammensatt av veldig mange forskjellige faktorer, dette gjør at det blir krevende å identifisere i hvilken grad tomteprisene påvirkes av kollektivårer / -knutepunkt. I dag kan det se ut til at de påvirker de fleste tomter i Trondheim likt, noe som skaper komplikasjoner med tanke på å avdekke faktisk påvirkning på tomteprisen. Dette kommer av et allerede godt utbredt tilbud for buss som gir en god dekning i store deler av eksisterende tettstedsbebyggelse i byen, videre forårsaker dette at kollektivdekningen blir vurdert tilnærmet lik for de fleste utbyggingstomtene i Trondheim.
Heimdal Sentrum var det området hvor vi klarte å se den tydeligste tendensen til høyere verdi pr. KVM tomteareal i nærområdet til valgte knutepunkt. Her var det antydninger til at det var muligheter for høyere utnyttelse i nærheten av Heimdal Sentrum, tomteverdiene som ble avdekket i spørreundersøkelsen tydet også på dette. Området rundt Sirkus Shopping bar et tydelig preg av at området er sentrumsnært, og at det er veldig god kollektivdekning i hele bydelen. Nærheten til Trondheim Sentrum ser derfor ut til å forstyrre undersøkelsen såpass at det er vanskelig å finne klare tendenser i forhold til kollektivknutepunktet. På Byåsen var det vanskelig å se noen tendenser i tomteprisnivået, her ser det ut til at det er alt for mange faktorer som spiller inn. Hvor både Trondheim Sentrum, lokalsentrumet Sverresborg, kollektivårene, eneboligers kvaliteter og nærheten til marka påvirker tomteprisene i området. I dette området kan vi konkludere med at kollektivårene ser ut til å fungere som retningslinjer for hvor det er ønsket og hvor det tillates fortetting i området.
Kollektivknutepunkters påvirkning på tomteprisnivået i Trondheim ser ut til å være svært vanskelig å avdekke, da tomteprisen blir påvirket av et sammensatt sett med mange komplekse faktorer, dette skaper utfordringer med tanke på å isolere effekten til den enkelte påvirkningsfaktor. Det er henholdsvis svært vanskelig å konkludere om kollektivknutepunkt har en effekt på tomteprisen, i hvilke områder den påvirker og i hvor stor grad den påvirker. Det vi kan konkludere med fra dette studiet er at kollektivårene i byen har en påvirkning på tomteprisnivået. Det må derimot påpekes at vi har sett en klar tendens på Heimdal, til at kollektivknutepunkt påvirker tomteprisnivået. Det kan derfor tenkes at hvert enkelt knutepunkt har forskjellig påvirkning på tomteprisnivået i sitt respektive nærområde.
Det er avdekket en tydelig tendens til at det fortettes langs kollektivårene i byen, da det er disse områdene som er avsatt til fortetting i Kommuneplanens arealdel. Dette gjør de aktuelle utviklingstomtene attraktiv for eiendomsutviklere. Videre gjør dette at det er disse tomtene som er mest aktuelle for utvikling, noe som burde dette føre til at tomteprisene til de respektive tomtene øker, dette så vi også en liten tendens til i spørreundersøkelsen. Hvor den tomten som var lokalisert lengst unna en kollektivåre i hvert av de tre områdene, hadde den laveste tomteverdien. Det virker derfor som at kollektivårer er en av flere faktorer som påvirker tomteverdien i Trondheim, hvorvidt kollektivknutepunkt også påvirker er noe mere uklart, men det er avdekket tendenser til dette også.
Fortettingspolitikken til Trondheim Kommune er innarbeidet i Kommuneplanens Arealdel. KPA styrer i stor grad hvordan det bygges, om det bygges og hva som bygges i de forskjellige områdene i byen. Det er på bakgrunn av dette et klart grunnlag for å konkludere med at fortettingspolitikken fungerer i dag, og at det er denne som styrer utviklingen i Trondheim i dag. | nb_NO |
