| dc.description.abstract | EPC er en metodikk som er utviklet for og brukes til å gjennomføre energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. I Norge er den først og fremst tatt i bruk av kommuner og fylkeskommuner. Fra sentrale myndigheters side jobbes det med at metodikken skal tas i bruk i større omfang, slik at både nasjonale og kommunenes egne målsettinger om reduksjon i energibruk og utslipp kan nås. Bakgrunnen for dette er at en vesentlig del av reduksjonene må tas i eksisterende bebyggelse, da omtrent 80% av dagens bygningsmasse fremdeles kommer til å stå i 2050.
Selv om EPC-metodikken først og fremst blir tatt i bruk som et virkemiddel for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse, så er det også interessant å se på om gjennomføringen av EPC gir merverdi i den kommunale eiendomsforvaltningen. Jeg ønsker derfor å undersøke hvilke andre effekter ved å gjennomføre et EPC-prosjekt som virker positivt på den offentlige bygningsmassens verdibevaring og bærekraft.
Jeg har derfor utledet følgende problemstilling:
Jeg ønsker å studere hvilke positive synergieffekter EPC kan ha på den kommunale bygningsmassen og FM-organisasjonen, når det gjelder verdibevaring og bærekraft i bygg, og kompetanse og motivasjon i organisasjoner.
For å finne svar på problemstillingen har jeg utledet følgende forskningsspørsmål;
1. Hva påvirker valg av tiltaksportefølje i en EPC-kontrakt?
2. I hvor stor grad bidrar EPC-modellen til å redusere vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg?
3. Hvordan bidrar EPC-modellen til opplevd økning i kompetansenivået i en FMorganisasjon, samt motivasjon for å gjøre en god jobb?
Den norske modellen for EPC går ut på at det inngås en avtale mellom en byggeier og en energientreprenør, der energientreprenøren påtar seg å analysere byggeierens bygningsportefølje, med tanke på å kartlegge potensialet for energieffektivisering. Ut fra analysen foreslås det tiltak som skal redusere energibruken, og som er lønnsomme innenfor et tidsintervall i den forstand at investeringen betales tilbake med de sparte energiutgiftene. Energientreprenøren påtar seg å gjennomføre tiltakene, og garanterer for at den beregnede besparelsen fra analysen oppnås i en kontraktsfestet sparegarantiperiode. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres i et EPC-prosjekt, er utskifting eller installering av nye tekniske anlegg iii for varme og ventilasjon, samt styring av nye eller eksisterende anlegg. Eksempler på bygningstekniske tiltak er etterisolering, og utskifting av vinduer og dører.
I Norge er det ca. 70 kommuner og fylkeskommuner som har tatt i bruk EPC-metodikken for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygninger. De fleste av disse prosjektene er satt i gang i etter 2010, og det er begrenset med forskning på temaet. Bruk av metodikken kom i gang tidligere i EU, og noe av den forskning som bl.a. er gjort i Danmark, er relevant for denne studien. I en dansk forskningsrapport fra 2013 vises det til ulike tilnærminger ved gjennomføring av EPC-prosjekter som det har vært relevant å trekke inn.
Det er et stort samfunnsmessig problem at det er et stort vedlikeholdsetterslep i den kommunale bygningsmassen. Kartlegginger av den kommunale bygningsmassen gjennomført i 2008 og 2013, viser at vedlikeholdsetterslepet i norske kommuner for å få bygningstilstand opp på et akseptabelt nivå, kan tallfestes til 126 mrd. NOK i 2013. Denne kartleggingen og annen tidligere forskning som er relevant, er trukket inn i studien for å drøfte funn og resultater, og besvare forskningsspørsmål og problemstilling. Det samme gjelder teorier som er berørt.
For å samle inn empiri i denne studien, har jeg tatt i bruk flere forskningsmetoder. Først er det gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommuner som har tatt i bruk EPC-metodikken i Norge. Resultatene fra denne er sammenholdt med kvalitative studier i tre case-kommuner: Elverum, Skjervøy og Kongsberg. I disse kommunene har jeg både gjennomgått dokumentasjon som er relevant for gjennomføringen av EPC-prosjektet, samt gjennomført intervjuer med prosjektledere og representanter for driftspersonellet. Jeg har gjennomgått tiltaksporteføljen i EPC-prosjektene i de tre kommunene, og kategorisert tiltakene for å finne ut i hvor stort omfang det er gjennomført tiltak som kan regnes som bygningsteknisk oppgradering, og videre kan relateres til verdibevarende vedlikehold av de kommunale bygningene.
Det som påvirker valg av tiltaksportefølje i de EPC-prosjektene jeg har studert, er først og fremst hva entreprenøren foreslår av tiltak. Hvor mange av tiltakene som fører til reduksjon av vedlikeholdsetterslep og kan regnes som verdibevarende vedlikehold, er derfor avhengig av hva entreprenøren foreslår av tiltak som kan komme inn under denne kategorien. Entreprenørene i de prosjektene jeg har studert, har i liten grad foreslått slike tiltak, og andelen bygningsoppgradering er i disse prosjektene 10 til 20% når den kategorisering jeg har gjennomført i studien, legges til grunn. Selv om oppgradering av bygg i følge spørreundersøkelsen blir sett på som en av de viktigste synergieffektene av et EPC-prosjekt, har en iv ikke funnet at kommunene som bestiller i en EPC-kontrakt har lagt vekt på å oppnå dette. I våre case-kommuner er dette uavhengig av om kommunene i utgangspunktet har en vedlikeholdsstrategi.
En kan imidlertid se at EPC-modellen bidrar til både kompetanse- og motivasjonsheving i case-kommunene. Hovedgrunnen til dette er ikke den formelle opplæringen som tilbys fra entreprenøren, men at nye og mer teknisk krevende anlegg skal tas i bruk, og driftspersonellet blir utfordret på å mestre denne nye måten å drifte på. Den mestringsfølelsen som da oppstår, er langt mer fremtredende enn det en oppnår ved opplæring, og bidrar også til økt motivasjon.
En kan derfor konkludere med at ved å gjennomføre EPC i case-kommunene, har en oppnådd både tekniske og organisatoriske synergieffekter på de områder studien har undersøkt, men i noe mindre grad enn det en først hadde trodd. Likevel viser det seg at de virker positivt inn på bygningsmassens bærekraft og verdibevaring. Hvis det er ønskelig at effekten skal bli enda større, betinger det en større bevissthet som er strategisk forankret i FM-organisasjonen.
Det er et potensiale for videreutvikling av EPC-modellen mot at en tenker mer helhetlig, og at bygningsoppgradering og energieffektivisering kan bli integrerte deler ved verdibevaring og i målet om mer bærekraftige offentlige bygninger. | nb_NO |
