| dc.description.abstract | Målet med oppgaven var å karakterisere peptidsammensetningen i silderognhydrolysater og bioaktive egenskaper for disse. Det skulle fokuseres mest på peptiders hemming av angiotensinkonverterende enzym (ACE), som inngår i blodtrykksregulering. Peptidene skulle også karakteriseres med hensyn på molvektsfordeling, aminosyresammensetning, fettinnhold og proteininnhold. I tillegg skulle ulike prosessparametere, som tilsetting av ulike enzymer, vurderes i forhold til påvirkning av peptidsammensetning i hydrolysatene.Saltet og usaltet silderogn, samt hydrolysater fra disse, har ulikt innhold av tørrstoff, proteiner, aske og fett. Hydrolysater fra disse silderognene, er også forskjellig med tanke på sammensetning. Aminosyreprofilene er relativt like for hydrolysater fra samme type silderogn. For hydrolysater av ulik type silderogn, er de derimot større forskjeller. De ulike hydrolyseenzymene har gitt hydrolysater med litt forskjellige sammensetninger. Det er størst forskjeller mellom hydrolysatene fra den usaltede silderogna. Denazyme har gitt størst hydrolysatutbytte og høyest hydrolysegrad, men proteinutbyttet er rundt 70 % i alle hydrolysatene med tilsatte enzymer. Endogene enzymer har derimot ikke like høyt protein- eller hydrolysatutbytte, men hydrolysegraden er på samme nivå som for hydrolysatene med tilsatte enzymer. Ved gelfiltrering av hydrolysatene vil det være forskjell for eluentenes selektivitet av peptider. Gelfiltrering med samme eluent medfører at de ulike toppene kommer ved samme retensjonstider. Det er omtrent samme prosentandel peptider i hydrolysatene. Molvektsfordelingen påvirkes lite av behandlingsmåter som en dags kjølelagring, frysing eller frysetørking etter hydrolyse. Sentrifugering på Kubota 3500 (13000 rpm, 10 min) eller filtrering (0,20 µm) av hydrolysatene medfører ingen nevneverdige forskjeller i molvektsfordeling.Tre ulike metoder har blitt utprøvd for betemmelse av ACE-inhibering. To av disse er brukt ved bestemmelse av IC50-verdier. Silderognhydrolysatenes IC50-verdier ble bestemt ved metoden til Geirsdottir et al. (2011). IC50 ble bestemt for R2 (Alcalase), R3 (papain) og R4 (Denazyme) til henholdsvis 3,7, 4,3 og 3,7 µg/µl. Ved denne metoden var det ikke mulig å beregne IC50 for R1 (endogene). Valg av metode er viktig ved bestemmelse av IC50. Beregnede IC50-verdier fra metoden til Geirsdottir et al. (2011) er generelt høyere enn verdier bestemt i litteraturen og ved hjelp av andre metoder. For torskeproteinhydrolysatet FPH50 ble IC50 bestemt 1,9 µg/µl ved metoden til Geirsdottir et al. (2011), mens ved kjøring på GC-MS ble denne verdien bestemt til 0,5-1,0 µg/µl. For torskeproteinhydrolysatet FPH20 ble IC50-verdien anslått til 0,7 µg/µl ved hjelp av detektering av hippursyre på GC-MS. Metodene kan verifiseres og utbedres for å være sikker på at de beregnede IC50-konsentrasjonene er riktige. For alle metodene anbefales det å teste ut flere konsentrasjoner for å få optimalt plott av ACEI-kinetikken. Ved videre utprøving av metodene anbefales det også å øke konsentrasjonen av enzymet og substratet for å få brattere inhiberingskurver. Det anbefales å undersøke om dette vil gi andre resultater for IC50-verdiene. Det er vanskelig å anslå hvor mye hydrolysat som må inntas for å ha en blodtrykkssenkende effekt. IC50-verdiene bestemt in vitro korrelerer ikke alltid med målt effekt in vivo. Det vil derfor være en fordel å undersøke peptidenes effekt in vivo for å verifisere en eventuell blodtrykkssenkende aktivitet. | nb_NO |
