Spillerutvikling i fotball : en kvantitativ studie av norske fotballtalenters oppfattede kompetanse, treningsmengde og perfeksjonisme i lys av ferdighetsnivå

Abstract

Hovedformålet med denne studien er å undersøke hvordan selvoppfattet kompetanse, treningsmengde og perfeksjonisme påvirker et trenervurdert ferdighetsnivå til norske fotballtalenter som spiller på elite-juniorlagene til toppklubber i Norge. Studien tar utgangspunkt i en kvantitativ metode der 131 spillere fra 6 ulike toppfotballklubber i Norge har svart på et spørreskjema, der 115 spillere inkluderes i analysene. I fire av klubbene spiller spillerne i den nasjonale G19 serien, mens i to av klubbene spiller spillerne i interkretsserie. Analyseverktøy som er benyttet for å belyse problemstillingen er korrelasjonsanalyse og uavhengige t-tester. Det teoretiske bakteppet for oppfattet kompetanse tar utgangspunkt i Horn (2004), der oppfattet kompetanse defineres som oppfattelse av egne evner i en prestasjonskontekst. For treningsmengde er teorien om ”deliberate practice” (Ericsson, Krampe & Tesch-Römer, 1993), ”deliberate play” (Côté, 1999) og Haugaasen (2015) sin ”individuell målrettet trening” sentrale. Innen perfeksjonisme er hoved-utgangspunktet hentet fra Hamacheks (1979) adaptiv- og maladaptiv tilnærming til perfeksjonisme. Resultatene i denne studien peker i den retning at de spillerne som vurderes med høyest ferdighetsnivå av sine trenere er spillere som har høy oppfattet kompetanse, større treningsmengde og har høye personlige standarder. Dette støttes av signifikante funn i korrelasjonsanalysen og uavhengige t-tester. Det er ikke funnet signifikante forskjeller på spillerne som spiller i nasjonal- og interkretsserie når det gjelder oppfattet kompetanse, treningsmengde eller perfeksjonisme. Det vil si at funnene i denne studien peker dit hen at forskjeller når det gjelder oppfattet kompetanse, treningsmengde og perfeksjonisme kan ses i lys av ferdighetsnivået treneren mener spilleren har, og ikke hvilket nivå klubben/laget spilleren spiller på til daglig. Høy oppfattet kompetanse ser ut til å ha en sammenheng med høyt trenervurdert ferdighetsnivå (Forman et al., 2016a), noe som kan tyde på at trener og spiller selv har noe samme oppfatning av ferdighetsnivå. Når det gjelder treningsmengden er det funnet at de som akkumulerer størst mengde med organisert trening er de spillerne som rangeres som best av sine trenere. Hva gjelder treningsmengde er det også funnet at spillerne i denne studien akkumulerer omtrent like store mengder med organisert trening som andre spillere på samme nivå i andre europeiske land (Baxter-Jones & Helms, 1996; Helsen, Starkes & Hodges, 1998; IV McMillan et al., 2005; Ward, Hodges, Starkes & Williams, 2007; Elferink-Gemser, Huijgen, Coelho-E-Silva, Lemmink & Visscher, 2012). Funn i denne studien angående perfeksjonisme og trenervurdert ferdighetsnivå peker mot at de spillerne som vurderes med høyest ferdighetsnivå er de spillerne som scorer høyst på adaptiv tilnærming med tanke på perfeksjonisme.