Stakeutholdenhetsprestasjon hos godt trente mannlige langrennsløpere i kulde
Abstract
Bakgrunn: Til nå har kun få studier undersøkt hvordan overkroppskapasitet påvirkesav lave lufttemperaturer (Alsobrook & Heil, 2009). Mål: Studiens mål var å undersøkeeffekten av lav (-15 C) og moderat lav (6 C) lufttemperatur og vind (4m/s)på stakeutholdenhetsprestasjonen til godt trente mannlige langrennsløpere iført moderne langrennsbekledning. Protokoll: Tretten godt trente mannlige langrennsutøvere iført moderne langrennsbekledning ble eksponert for lufttemperaturer på -15 C og 6 C og en vindhastighet på 4 m/s, mens de utførte en stakeutholdenhetstest på stakeergometer. Forsøksprotokollen besto av ti minutter oppvarming, en submaksimal stakeøkonomitest (T1), en maksimal 20-minutters staketest, en submaksimal stakeøkonomitest (T2) og en trappetrinnstest til utmattelse. Resultater: Det ble funnet en kortere tilbakelagt distanse på 2,9 % (p=0,007, Cohen?s d = -0,32) og en reduksjon i gjennomsnittlig effektutvikling på 5,1 % (p=0,010, Cohen?s d = -0,31) i 20-minutterstesten ved -15 C sammenlignet med 6 C. Stakeøkonomien ble forverret i T2 sammenlignet med T1 både ved -15 C og 6 C, men den største reduksjonen ble funnet i T2 (-15 ) sammenlignet med T2 (6 ). Rektaltemperaturen steg i løpet av protokollen, og viste ingen forskjell i -15 C sammenlignet med 6 C. Maksimalt oksygenopptak viste ingen forskjell i -15 C sammenlignet med 6 C. Gjennomsnittlig hudtemperatur, hjertefrekvens og konsentrasjonen av laktat i blodet ble redusert i -15 C sammenlignet med 6 C. Konklusjon: Stakeutholdenhetsprestasjonen og stakeøkonomien til godt trente mannlige langrennsløpere iført moderne langrennsbekledning ble redusert i kulde (-15 C) sammenlignet med moderat kulde (6 C). Temperaturgradienten mellom rektaltemperatur og gjennomsnittlig hudtemperatur kan indikere at underliggende muskulatur hadde en lavere temperatur i -15 C sammenlignet med 6 C, og dette kan forklare reduksjonen i stakeutholdenhetsprestajon og stakeøkonomi.