Effekten av sosiale forstyrrelser på arealbruk og territoriestabilitet hos en aktivt forvaltet populasjon av gaupe (Lynx lynx)

Abstract

Territoriell adferd og sosiale systemer har betydning for hvordan en art fordeler seg i landskapet og responderer på forstyrrelser. For å få innsikt i territorieadferden hos solitære rovdyr har jeg analysert hvordan Euroasiatiske gaupers (Lynx lynx) areal- og territoriebruk påvirkes av at én eller flere naboer dør. Jeg belyser også mulige indirekte effekter av gaupejakt som har betydning for forvaltning og bevaring. Det er tatt utgangspunkt i sporingsdata fra 34 radiomerkede gauper i Norge, og analysene er gjort på års- og sesongbasis. Spørsmål som ble søkt besvart var: a) Endres hjemmeområdet når én eller flere naboer dør? b) Endres bruken av opprinnelig hjemmeområde? c) Er det forskjell mellom kjønn og områdekvalitet? For å måle stabilitet og arealbruk ble det for to påfølgende gaupeår av gangen beregnet i) andel overlapp, ii) endring i størrelsen (areal), og iii) distansen mellom aktivitetssentrene.Naboers død påvirker gaupenes arealbruk innenfor hjemmeområdet; aktivitetssenteret flyttes i gjennomsnitt 6,1 km i tilfeller uten døde naboer, mens distansen er henholdsvis 7,8 km og 23,5 km for tilfeller der én og to nære naboer er skutt. Det ble imidlertid ikke funnet noen systematisk sammenheng mellom forflytning av selve hjemmeområdet (overlapp og arealendring) og forekomsten av døde naboer. Det er dog store, individuelle variasjoner på tvers av kjønnene, og flere av gaupene hadde tydelige forflytninger av sitt hjemmeområde i etterkant av en nabos død. Selv om de statistiske analysene indikerer at en nabos død ikke fører til at gauper flytter hjemmeområdet sitt i større grad enn ellers, gjør imidlertid begrensninger i datasettet at det ikke kan trekkes definitive konklusjoner om sammenhengen mellom naboers død og endret territoriestabilitet og arealbruk. De oppnådde resultatene bør derfor re-evalueres i lys av mer forskning på temaet.