Jakt på kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) under høsttrekket i Nord-Trøndelag: Jaktens utførelse, sammensetning av utbyttet og mulige konsekvenser for den Svalbard-hekkende bestanden
Abstract
SammendragSvalbards hekkebestand av kortnebbgås, som trekker gjennom Norge til overvintring i Danmark, Nederland og Belgia, har økt markant de siste 30 årene fra omkring 20 000 individer på 1980-tallet til omkring 80 000 individer våren 2012. Dette har ført til økt omfang av skader på gresseng, spesielt på rasteplassene om våren. Gjessene gjør også skade på tundravegetasjonen på Svalbard. Den internasjonale avtalen om en felles forvaltning av kortnebbgås bestanden (i regi av Vannfugleavtalen under Bonn-konvensjonen) ble godkjent i 2012 av de fire landene som huser kortnebbgjessene; Norge, Danmark, Belgia og Nederland. Forvaltningsplanen foreslår å stabilisere bestanden på rundt 60 000 individer. Dette målet skal nås ved optimering av jakten om høsten i Norge og Danmark. Et sentralt spørsmål i denne prosessen er om det er potensial for å øke jaktuttaket i Norge for å nå målet som er satt i den internasjonale planen; kan jakten tilrettelegges slik at jaktuttaket optimeres. Fra 2006 til 2012 har det vært en markant økning i antallet felte kortnebbgås i Trøndelagsregionen. Dette har sammenheng med flere forhold: 1) den totale bestandsveksten, 2) gjessenes utvidede bruk av Trøndelag på høsten og 3) et økende antall jegere og et større fokus og anmodning om økt jakt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Gåsejakta i Nord-Trøndelag har på noen få år gått fra å være uoversiktlig og lite organisert til nå å være i startgropa til å bli godt organisert og oversiktlig i enkelte områder. Jaktutbyttet i Norge og Danmark har økt betraktelig de siste 7 årene. Utviklingen er korrelert til den generelle bestandsveksten, men vekstraten i utbytte overstiger veksten i bestanden. Utviklingen i Norge skyldes en økning i antall gåsejegere. Nærmere 70 % av gjessene som felles i Norge felles i Nord-Trøndelag. Resultatene presentert i denne oppgaven viser at gjessene som felles til ulike tidspunkt har høyere vekt sent i sesongen. Dette antyder at gjessene som mellomlander i Nord-Trøndelag på høsten øker sin kondisjon utover i oppholdsperioden. Tilgangen på mat og korte avstander mellom beite- og hvileområdene gjør at gjessene kan bygge opp reserver, og at ungene kan utnytte denne mellomlandingen på høsttrekket til å fortsette å vokse og bygge opp kondisjonen til siste del av trekket sørover. Unntaket er imidlertid de voksne hunnene, som ikke viste noen signifikant endring i vekta utover høsten. Mulige forklaringer til dette diskuteres. De samlede fellingstallene presentert fra Nord-Trøndelag viser at det hovedsakelig er familiegrupper som raster i regionen om høsten; 62 % av de felte fuglene er ungfugl. Det skytes et overtall av hanner i forhold til hunner, som kan være forårsaket av at hanner atferdsmessig er mere risikovillige enn hunner. Ut fra data for bestandsstørrelse, jaktutbyttet i Norge og Danmark samt alderssammensetningen av utbyttet i de to landene kan jeg regne meg frem til at det i dag felles ca. 12,8 prosent av bestanden under jakta i Norge og Danmark; det skytes tilnærmet likt antall ungfugl i Norge og Danmark, mens hovedparten av de eldre fuglene felles i Danmark. Ut fra en bestandsmessig betraktning er jakten i Norge for øyeblikket bæredyktig og er populasjonsdynamisk ikke så kritisk som jakten i Danmark. For å felle flere gjess må en få gjessene til å bli i Norge lengre igjennom jaktsesongen om en skal klare å redusere bestanden til 60 000 individer. Det vil kreve en bedre organisering av jakten på regionalt nivå. Kunnskapen som har fremkommet i dette arbeidet vil være relevant for den fremtidige jaktforvaltningen av kortnebbgjessene. Ungfugler/familie grupper er mer utsatt for jakt både i Norge og Danmark. For en langtlevende art som kortnebbgjess vil det ha følger for bestandsutviklingen om det er familier eller ikke-hekkende gjess som blir felt under jakta. Norge og Danmark er i ferd med å etablere en bilateral avtale for jaktuttaket, en avtale som er viktig når bestanden når målet på 60 000. Kunnskap om hvilke fugler som felles i bestanden vil være viktig grunnlagsinformasjon når fellingsrater skal beregnes for de to landene.