Lesing i den norske skolen
Master thesis
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for psykologi [3200]
Abstract
For å kunne ta del i kunnskapssamfunnet er det avgjørende å utvikle gode leseferdigheter. I Norge er det ingen felles leseopplæringsmetode før etter andreklasse, som fører til stor metodefrihet for skoler og lærere. At én av fire voksne har utilstrekkelige leseferdigheter, gjør det ekstra viktig å finne en metode i begynneropplæringen som appellerer til alle. Det har blitt gjennomført en eksperimentell studie av førsteklassinger på to skoler med ulike opplæringsmetoder, der bokstavkunnskaper og lesing av ord og nonord er kartlagt. En syntetisk (iMAL) og en kombinert analytisk-syntetisk metode (Nylundmodellen) ble testet for å undersøke om de to opplæringsmetodene kan ha en ulik innvirkning på elevenes leseferdigheter i løpet av de fire første månedene med opplæring. Ved første kartleggingsrunde ble 74 barn kartlagt (henholdsvis 32 og 42 på hver skole), og ved andre kartleggingsrunde 71 barn (henholdsvis 28 og 43 på hver skole). Det ble ikke funnet noen statistiske signifikante forskjeller mellom elevenes bokstavkunnskaper eller leseferdigheter. Det kan dermed se ut til at leseopplæringsmetodene gir elevene de samme kunnskapene, og at valg av opplæringsmetode ikke har noen innvirkning på leseferdighetene. Likevel ser det ut til at den syntetiske opplæringsmetoden, iMAL, over tid kan føre til bedre leseferdigheter. Videre forskning på opplæringsmetoder er viktig for at alle elever i en klasse skal kunne tilegne seg gode leseferdigheter.