Nedfall av tungmetaller på Sør- og Vestlandet. - Jord- og moseprøver langs høydegradienter.

Abstract

I denne masteroppgaven er det analysert jord- og moseprøver for å undersøke sammenhengen mellom tungmetallkonsentrasjoner og høyde over havet. Prøvene ble hentet langs 10 ulike høydegradienter på Sør- og Vestlandet i august og oktober i 1998. Ved hver lokalitet ble det hentet mellom 5 og 8 prøver av både jord (fra humuslaget) og etasjemose (Hylocomium splendens). På grunn av analyseutstyret som var tilgjengelig den gang måtte arbeidet begrenses, men på grunn av nyere instrumentering var det nå ønskelig å bestemme langt flere grunnstoffer i disse prøvene.

Konsentrasjonen av 61 grunnstoffer ble bestemt ved høyoppløselig induktivt koplet plasma massespektrometri (HR-ICP-MS) i 60 jordprøver og 60 moseprøver fra de samme prøvepunktene etter dekomponering av prøvene i UltraClave. Oppgaven tar i hovedsak for seg tungmetallene Pb, Cd, Sn, Tl, As, Bi, Sb, Zn og Se. Disse metallene har langtransport fra andre steder i Europa som sin hovedkilde i norsk natur. Det er forventet at konsentrasjonen av disse tungmetallene øker med økt høyde over havet på grunn av orografisk nedbør. Korrelasjonsanalyser med signifikanstest og lineær regresjon er benyttet til å fremstille resultatene fra analysene for å undersøke om det er en positiv lineær sammenheng mellom konsentrasjonene og høyde over havet.

Resultatene fra de ulike lokalitetene og for de ulike metallene er varierende, men flere av lokalitetene og metallene viser høy korrelasjon og en jevn lineær økning i de grafiske fremstillingene. Av de diskuterte tungmetallene viser Pb, Sn og Bi en høy positiv korrelasjon mellom konsentrasjon og høyde over havet i både jord og mose ved flere av lokalitetene, mens Cd, Sb, As og Se viser en høy positiv korrelasjon i jord. Resultatene fra jordprøvene er mer entydige enn moseprøvene, noe som trolig kommer av at det var mer langtransportert forurensning tidligere, jordprøvene har akkumulert tungmetaller over lengre tid, mens moseprøvene reflekterer nedfallet over fire år (1995-1998). Mange faktorer kan ha påvirket resultatene siden lokalitetene har ulike nedbørsmengder, stigningsforhold og andre topografiske forhold, noe som kan forklare variasjonene i resultatene. Generelt virker det som de bratteste lokalitetene følger trenden i størst grad.