Effects of a Self-referral to Inpatient Treatment Program in Mental Health

Abstract

Norsk sammendrag Effekt av et brukerstyrt plass program i Mental Helse Avhandlingen tar utgangspunkt i studier hvor hovedmålet er å undersøke effekt av et brukerstyrt plass program for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Brukerstyrt plass er et frivillig, myndiggjørende og selvstendiggjørende behandlingstilbud med økt ansvar for å mestre eget liv. Brukerstyrt plass er et tilbud hvor pasientene selv legger seg inn i sengepost ved et Distrikt psykiatrisk senter (DPS). Brukerstyrt plass ble implementert i en rekke DPS i Norge etter lovende resultater fra en studie i 2008 (Heskestad & Tytlandsvik, 2008). Tiltaket ble også anbefalt i DPS-veilederen for Helse Midt-Norge RHF (Oppdragsdokument 2010, 2009), samt etterspurt av brukerrepresentanter. Nidaros DPS, som studiene har sitt utspring fra, etablerte brukerstyrt plass som et prosjekt i samarbeid med brukerrepresentanter i 2009. Brukerrepresentantene har vært med i hele prosessen, fra utvikling av prosjektet til dokumentasjon og publisering av artikler. Prosjektet ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie, hvor første pasient ble inkludert i 2010. Studien inkluderte 53 personer, hvor 26 ble randomisert til intervensjonen brukerstyrt plass, og 27 til ordinær behandling. Alle var diagnostisert med psykose lidelse og evt. komorbid rusdiagnose. De hadde hatt sin diagnose i mer enn to år, hadde behov for kommunale tjenester, og hadde tidligere vært innlagt i rehabiliteringsenheten ved Nidaros DPS. Brukerstyrt plass ble opprettet for å hjelpe pasienter gjennom en forverringsperiode ved å tilby korte innleggelser i vanskelige faser, med den hensikt å hindre ytterligere sykdomsforverring, lange innleggelser og bruk av vedtak om tvang. Pasientene ble oppfordret til å være bevisst egne varselsignal og søke hjelp i tide. En brukerstyrt plass innleggelse kan vare inntil fem dager og det må gå minst 14 dagers mellom hvert opphold. Denne avhandlingen består av to studier som er publisert som fire vitenskapelige artikler. Studie I (n = 290) (Artikkel 1) er en valideringsstudie av Patient Activation Measure (PAM- 13). PAM-13 viste gode psykometriske egenskaper (akseptabel faktor struktur, test-retest og sensitivity to change). Studie II (n = 53) (Artikkel 2-4) måler effekt av brukerstyrt plass etter 4 mnd og 12 mnd. Etter 4 mnd ble spørreskjemaene PAM-13 og Recovery Assessment Scale (RAS) benyttet i tillegg til at gruppene ble sammenlignet i antall innleggelser (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), døgnopphold og polikliniske konsultasjoner. Det var ingen gruppeforskjeller i pasient aktivering og recovery. Brukerstyrt plass førte til et økt antall innleggelser, men det var ingen gruppe- forskjell i totale antall dager innlagt og antall polikliniske konsultasjoner. Etter 12 mnd ble gruppene sammenlignet ved bruk av PAM-13, RAS og Behavioural Symptoms and Identification Scale (BASIS-32). Det var ingen forskjeller i pasientaktivering, recovery eller symptomer, fungering og adferd. Begge gruppene opprettholdt sin baseline verdi. De i brukerstyrt plass som skåret lavt på PAM-13 (47) oppnådde høyere grad av aktivering enn kontrollgruppa. Gruppene ble også sammenlignet i antall innleggelser og døgnopphold (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), i vedtak om tvang og bruk av kommunale tjenester. De som mottok brukerstyrt plass hadde flere innleggelser i DPS (DPS og brukerstyrt plass), ellers var det ingen forskjell i totale innlagte dager (brukerstyrt plass, DPS og sykehus), antall innleggelser, bruk av tvang eller i bruk av kommunale tjenester. Begge gruppene reduserte antall liggedøgn med 40 % over 12 måneder.

Summary in English The thesis is based on studies with the main purpose of assessing the effects of a self-referral to inpatient treatment (SRIT) program at a Community Mental Health Centre (CMHC) in Norway. SRIT is voluntary and involves patients in decision-making regarding treatment of own disorders. The method has the intention of making people independent, empowered and responsible to manage own lives. SRIT was established in several CMHC in Norway after a study showing promising results in 2008 (Heskestad, 2008). SRIT was recommended in the Document for Central Norway Regional Health Authority in 2009 (Oppdragsdokument 2010, 2009) and imposed by the Division Manager in Mental Healthcare at St. Olav's Hospital. Additionally, it was suggested as a treatment method by the local user representatives. Nidaros CMHC established a SRIT program as a research project in 2009. User representatives have been involved in the whole process, from the beginning to conclusion and writing of the papers. The project was established as a randomized controlled trial, with 53 included patients. Twenty-six patients were randomized to SRIT, while 27 to treatment as usual. The first patient was included in 2010. SRIT was offered to patients suffering from a psychotic disorder for at least two years, with or without a comorbid drug addiction. They had been inpatients at the rehabilitation unit at Nidaros CMHC, and were in need for treatment from the mental healthcare in the municipality. The main purpose of the intervention was to help patients get through a deteriorating period by providing short self-referrals for inpatient treatment. Thus, it might prevent serious deterioration with subsequent long-term hospitalizations and use of coercion. Patients were encouraged to be aware of their own warning signs and seek help in time. Patients with a SRIT contract could contact the unit directly and ask for a stay. The maximum duration of each stay was five days, and a minimum of 14 days was required between two SRIT hospitalizations. The studies have been published as four scientific papers: Study I (n = 290), published in Paper I, aimed to validate the Patient Activation Measure (PAM-13), performed among both in- and outpatients waiting for treatment (n = 290). Results: PAM-13 showed good psychometric properties (acceptable factor structure, testretest and sensitivity to change). Study II (n=53), published in three Papers (Paper II-IV): Paper II examines the effects of self-referral to inpatient treatment after 4 months on PAM-13 and Recovery Assessment Scale (RAS), and in number of admissions and inpatient days (SRIT, CMHC and Hospital) as well as number of out-patient consultations. Results: There were no group differences in patient activation and recovery. SRIT led to an increased number of admissions, but both groups had a similar total use of inpatient days and out-patient consultations. Paper III examines the effects of self-referral to inpatient treatment after 12 months on PAM-13 and RAS and on the symptoms, functioning and behaviour with use of the Behavioural Symptoms and Identification Scale (BASIS-32). Results: There were no main effects of SRIT measured on patient activation, recovery, symptoms, functioning or behaviour. Both group maintained their baseline level. However, those in SRIT who scored low on the PAM-13 (47) med to have a higher patient activation. Paper IV compares the two groups on use of inpatient days (SRIT, CMHC, Hospital), number of admissions, coerced admittance and use of community services. SRIT had more admissions at the CMHC (CMHC and SRIT) compared to the control group. Results: There were no differences between the groups in the total number of inpatient days (SRIT, CMHC, and Hospital), admissions, coercion and use of community services. Both groups reduced the number of inpatient days by 40% during 12 months.