Fysisk prestasjon hos kvinnelige langrennsløpere i kulde og varme.: Termoregulatoriske og metabolske responser

Abstract

Bakgrunn: Langrennsutøvere blir utsatt for veldig varierende termisk stress. Termisk stress er vist å ha negativ effekt på prestasjonen til mannlige utholdenhetsutøvere. Prestasjon under fysisk aktivitet i kulde er mindre studert hos kvinner enn hos menn. Mål: Denne studien undersøkte forholdet mellom prestasjon og omgivelsestemperatur hos kvinnelige langrennsløpere ved både høye og lave omgivelsestemperaturer ved bruk av langrennsbekledning. Metode: Ni kvinnelige utholdenhetsidrettsutøvere utførte seks tester på en tredemølle med 6º helling i et klimakammer i 20 ºC, 10 ºC, 1 ºC, -4 ºC, -9 ºC og -14 ºC med en vindhastighet på 5 m ∙ s-1. Forsøksprotokollen bestod av 30 minutter hvile i romtemperatur, før forsøkspersonen gikk inn i klimakammeret og gjennomførte en 10 minutters oppvarming, etterfulgt av fire intervaller à 5 minutter med økende intensitet mellom 76 - 89 % av VO2max, før de gjennomførte en trappetrinnstest til utmattelse. Under testen ble følgende variabler målt: rektaltemperatur (Tre), hudtemperaturer, oksygenopptak (VO2), tid til utmattelse (TTU), laktatkonsentrasjon i blodet ([La-1]b), hjertefrekvens (Hf), termisk fornemmelse (PTS) og grad av anstrengelse. Gjennomsnittelig hudtemperatur (MST) ble beregnet fra 12 målesteder. Resultat: MST sank når omgivelsene ble kaldere, selv om Tre økte like mye i alle omgivelsestemperaturene. Både Hfpeak og [La-1]b maks sank når omgivelsene ble kaldere. Det var ingen endring i de prestasjonsrelaterte parameterne (VO2, VO2max, [La-1]b og TTU) i de undersøkte omgivelsestemperaturene. Konklusjon: Selv om MST synker når omgivelsene blir kaldere kan godt trente kvinner, ikledd langrennsklær, være i høy fysisk aktivitet i omgivelsestemperaturer fra 20 ºC til -14 ºC med 5 m ∙ s-1 vind uten at det får konsekvenser for prestasjonen.