| dc.description.abstract | Dei siste åra har produksjonskostnaden i norsk oppdrettsnæring for laks auka som eit resultat av miljøutfordringane næringa står overfor. Mangel på areal, lakselus, sjukdom, rømming og utslepp har tvinga myndigheitene til å stoppe veksten, og ny teknologi/nye driftsformer er nødvendig for å skape vekst i næringa.
Resirkulerande akvakultursystem (RAS) gjer det mogleg å produsere laks utan påverknad på miljøparametera næringa slit med. Lågt spedevassforbruk fører til auka stabilitet og kontroll samtidig som avfallsstraumane er meir konsentrerte og lettare å utvinne.
Denne masteroppgåva har sett på moglegheita for å bruke RAS-teknologi til å produsere 10 000 tonn laks årleg i lukka flytande kar. Produksjonsplan, design, kalkulering av vassbehandlingskomponentar og gjenbruk av ressursar er utarbeidd for anlegget som er kalla HavRAS.
Bruken av både land og sjøareal er noko som er unikt for HavRAS, da det gjer det mogleg å ta i bruk nye områder for oppdrett av laks. Det vert brukt stabilt høg temperatur på 14◦C og redusert salinitet til 12 ppt. gjennom heile året, som optimaliserer vekst og fiskehelse.
Batchbroduksjon med innsett kvar månad effektiviserer produksjon per karvolum og skaper stabilitet for vassbehandlingskomponentar. HavRAS vil med totalt seks RAS- system og 12 flytande kar oppnå ein årleg produksjon på ca 10 000 tonn, avhengig av dødelegheit. 150 000 fisk på 300 gram vert sett inn kvar månad og kjem ut av anlegget 12 md. seinare med snittvekt på 5.8 kg. Dette gjev eit månadleg uttak på 823.7 tonn ved 5.7% dødelegheit.
Delt avløp aukar opphaldstida til vatnet i kar ved hjelp av karintern lufting og oksygen- ering. Dette optimaliserer CO2- og O2-verdiar i kar, samtidig som det reduserer flow til land.
Mikroalgeproduksjon reinsar vatnet for oppløyst nitrogen og karbon, samtidig som den produserer oksygen og algebiomasse med essensielle feittsyrer. Algene vil ikkje kunne ta opp 100% av oppløyst nitrogenmengde, då karbon er ein avgrensa ressurs i algeproduksjon av Phaeodactylum tricornutum i avløpsvatnet for dette systemet. Likevel vil det potensielt kunne produserast 19.1 tonn mikroalger dagleg i tørrvekt ved maks opptak av karbon. Dagens teknologi er ikkje effektiv nok, då det ved bruk av fotobioreaktorar krevst enorme areal for full utnytting. | |
