Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStranden, Maritnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:11:25Z
dc.date.available2014-12-19T13:11:25Z
dc.date.created2003-06-26nb_NO
dc.date.issued2003nb_NO
dc.identifier125453nb_NO
dc.identifier.isbn82-471-5216-9nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/244627
dc.description.abstractHvordan lærer og husker vi dufter? Hvordan skiller vi dem fra hverandre? Det finnes liten kunnskap om hvilke duftsubstanser ulike lukteceller er utviklet for. I dag er gener for luktereseptorer identifisert i mange organismer, men kunnskapen om relevante duftstimuli mangler. Denne kunnskapen kan kun komme fra fysiologiske studier. I laboratoriet ble det brukt beslektede skadeinsekter som modeller for å studere innkoding av luktinformasjon i sanseceller og generelle prinsipper for luktesansens mekanismer. Dette ble utført ved bruk av elektrofysiologiske målinger av nerveimpulser fra enkelte celler på insektantennene, med direkte kopling til kjemiske analyser av substansene avgitt av plantene. Resultatene har gitt ny kunnskap om hvilke plantesubstanser disse insektene detekterer i naturen. I tillegg har resultatene vist at luktecellene kan klassifiseres i distinkte typer, og samme type finnes hos de tre beslektede artene. Hver type er spesialisert for en enkelt substans, men de svarer også på høye konsentrasjoner av noen få andre substanser med lignende molekylstrukturer. Det er ingen overlapping av substanser mellom de ulike celletypene, noe som viser hvordan luktinformasjonen formidles via spesifikke nerveceller til hjernen hos disse insektene. Atferdsreaksjoner på en spesielt interessant substans viste at substansen økte tiltrekningen av gravide hunninsekter og økte antallet egg lagt på planter med substansen. Å kjenne de biologiske luktesubstansene er viktig for å studere luktesansen generelt. Informasjon om hvilke plantedufter de studerte insektene lukter, kan brukes for å bekjempe skadene de påfører avlinger over hele verden.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherFakultet for naturvitenskap og teknologinb_NO
dc.relation.haspartStranden, M; Borg-Karlson, A-K; Mustaparta, H. Receptor neuron discrimination of the germacrene D enantiomers in the moth Helicoverpa armigera. Chem. Senses. 27(2): 143-152, 2002.nb_NO
dc.relation.haspartStranden, M; Liblikas, I; König, WA; Almaas, TJ; Borg-Karlson, A-K; Mustaparta, H. (-)-Germacrene D receptor neurones in three species of heliothine moths: structure-activity relationships. J Comp Physiol A. 189(7): 563-577, 2003.nb_NO
dc.relation.haspartStranden, M; Røstelien, T; Liblikas, I; Almaas, TJ; Borg-Karlson, A-K; Mustaparta, H. Receptor neurones in three heliothine moths responding to floral and inducible plant volatiles. Chemoecology. 13(3): 143-154, 2003.nb_NO
dc.relation.haspartMozuraitis, R; Stranden, M; Ramirez, MI; Borg-Karlson, A-K; Mustaparta, H. (-)-Germacrene D increases attraction and oviposition by the tobacco budworm moth Heliothis virescens. Chem. Senses. 27(6): 505-509, 2002.nb_NO
dc.subjectBiologyen_GB
dc.subjectNATURAL SCIENCES: Biologyen_GB
dc.titleOlfactory receptor neurones specified for the same odorants in three related heliothine species (Helicoverpa armigera, Helicoverpa assulta and Heliothis virescens).: Electrophysiology linked to gas chromatography and mass spectrometry.nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for biologinb_NO
dc.description.degreedr.scient.nb_NO
dc.description.degreedr.scient.en_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel