Raketten som aldri tok av: Debatten om den avlyste norske energimeldingen

Abstract

I 2011 – 2012 kom det en klimamelding, en nettmelding og en petroleumsmelding, men ingen energimelding. Denne oppgaven undersøker stortingsmeldinger med utgangspunkt i den norske avlyste energimeldingen. Oppgaven setter fokus på stortingsmeldingens betydning for ulike samfunnsaktører. Med utgangspunkt i energimeldingen som en case har jeg gjennom fire STS-begreper, styringsteknologi, montasje, innrullering og fortolkningsmessig fleksibilitet sett på hvordan en energimelding kan lages, hva slags betydning den har og hvordan den kan brukes i samfunnet. Ut i fra 11 intervjuer med forskjellige aktører har jeg identifisert tre ulike syn på hva en stortingsmelding kan være. Jeg benyttet meg av Kristin Asdals (2011) sin definisjon på styringsteknologi for å kunne identifisere hvor og hvordan styringen foregår i politiske dokumenter. Latours (2005) montasjebegrep og innrulleringsbegrep brukte jeg for å illustrere hvordan en energimelding kan utformes og brukes i samfunnet. STS-begrepet fortolkningsmessig fleksibilitet ble brukt for å skissere og forstå at det finnes mer enn én tolkning av hva en stortingsmelding om energi kan være.

Målet med oppgaven har ikke vært å finne ut av årsaken til at energimeldingen ikke kom. Jeg vil heller belyse hva en energimelding er, hva den kan gjøre og fungere som. Dette har vært med på å skape en større forståelse av de politiske prosessene både innenfor og utenfor politiske arenaer som Storting og regjering.

I oppgaven har jeg benyttet meg av et bredt spekter av kilder, fra stortingsdokumenter til egne intervju. I tillegg til å se nærmere på stortingsdokumenter har også avisartikler og debattprogrammer vært sentrale kilder. Hovedkildene mine er allikevel 11 intervju med elitepersoner som alle har belyst oppgavens tema godt. Når det gjelder utvelgelse av data har jeg med inspirasjon fra Aune (2007) utført et kodingsarbeid og komprimert datamateriale mitt inn i flere små «historier».

Oppgaven synliggjør at synet på hva en energimelding er for noe er fleksibelt og fortolkningsbart. Dette betyr at det er mange forskjellige syn på hva en energimelding skal være, hvilke funksjoner den skal ha og hvordan den skal forstås. Oppgaven belyser debatten om den norske avlyste energimeldingen. Videre diskuteres hvordan en utformingsprosess kan foregå. Energipolitikk er svært aktuelt, komplekst og bærer preg av politiske, tekniske og sosiale uenigheter.