En forskningsbasert verden: En kvalitativ casestudie av et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina

Abstract

Oppgaven tar for seg oppbyggingen av et internasjonalt forskningssamarbeid og hvordan dette forstås av de ulike aktørene involvert. Som case brukes et forskningssamarbeid på energi, mellom Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Norge (NTNU) og Shanghai Jiao Tong University i Kina. Dette forskningssamarbeidet har institusjonalisert sine intensjoner, strategier og avtaler, ved navn Joint Research Centre – JRC.

Analysen i denne oppgaven er basert på kvalitative intervju, deltagende feltarbeid og skriftlige kilder i form av stortingsmeldinger, NOU-er og andre rapporter tilknyttet forskningsfeltet.

Det teoretiske rammeverket for å kunne angripe problemstillingen er for det meste hentet fra Teknologi og Vitenskapsstudier (STS). For å kunne forstå aktørenes representasjon av hva de holder på med eller hvordan de forstår forskningssamarbeidet, er innramming av Goffman anvendt. Begrepet fungerer som en ramme for hele oppgaven, da både teorier som samproduksjon av Jasanoff og grenseobjekter av Bowker og Star blir analysert i henhold til innrammingene hos aktørene.

I kapittel 4 analyserer jeg innrammingene på tre ulike nivå; Nasjonal, lokal (NTNU) og individuell (forskerne). Utfra analysen kunne man konkludere med at forskningen blir i stor grad oppbygd lokalt av forskerne, men presentert globalt i en større sammenheng. Forståelsen av selve forskningssamarbeidet og hva JRC er, har vist seg å være tvetydig. Like tvetydig som forskerens egen rolle i samarbeidet.

Så hvordan kan et forskningssamarbeid fungere på grunnlag av slike tvetydige forståelser? Det viser seg at forskningssamarbeidet har en form for identitet og denne er JRC. Dette viser jeg til med samproduksjon av Jasanoff. Her analyseres JRC oppimot 4 instrumenter for konstruksjon av identitet, hvor jeg konkluderer med at JRC fungerer som et stabiliserende element i et ellers noe «udefinert» forskningssamarbeid.

JRC er ikke et fysisk sted eller et objekt, det eksisterer ikke i form av et bygg eller et kontor. Så hvordan kan en rekke forskjellige aktører samles rundt en ting som praktisk talt er "ingenting"? Ved hjelp av begrepet grenseobjekter påpeker jeg hvordan JRC kan sies å være et grenseobjekt. JRC opererer mellom ulike interesser og forventninger, men samtidig er JRC sin identitet såpass robust at den vedvarer.