Fart, trafikksikkerhet og overvåkning: Innføringen av automatisk trafikkontroll i Norge, 1970 til 2010

Abstract

Trafikksikkerhet og ulykkesrisiko ble først satt på den politiske dagsordenen på 1960-tallet. Hovedfokuset lå da på bygging av nye veger for økt mobilitet og samfunnsøkonomisk vekst. Vi beveget oss inn i massebilismens tidsalder. Med kraftigere bilmotorer økte farten på vegene, samtidig som antallet drepte og hardt skadde i trafikken økte dramatisk. Ideen om å ta i bruk automatisk trafikkontroll (ATK) for å redusere antallet ulykker ved å overvåke fart kom opp samtidig som det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet startet.

Oppgaven tar for seg hvordan innføringen av ATK skjedde i Norge fra oppstarten på tidlig 1970-tallet og fram til begynnelsen av 2010.

På 1970-1990-tallet økte kunnskapen om hvordan nye veger skulle bygges trafikksikre og hvordan eksisterende veger skulle sikres. Det skulle ta nesten 20 år fra ideen om å bruke teknologi til fartskontroll til den første bilisten ble bøtelagt i 1988. Det var ikke mangel på politisk vilje til å innføre teknologi for å effektivisere politikontroller, men manglende ressurser hos både Statens vegvesen og politiet.

En annen årsak til den lange implementeringsperioden ser ut til å være manglende vurdering av alle sider av et overvåkningssystem. Mer kunnskap om personvernet kunne gitt en annen konklusjon enn at Statens vegvesen overtok utviklingen. Hvis aktuelt lovverk hadde blitt forandret på linje med de fleste land i Europa, hvor bilens eier hefter for boten, kunne konklusjon vært at kostnadene hadde blitt mye lavere.  Andre alternativ kunne vært at produsenter av trafikkteknisk utstyr fikk i oppdrag å utvikle utstyr tilpasset Norges lover, uten at disse ble forandret.

Norge var tidlig ute med å vurdere teknologi som alternativ til manuelle trafikkontroller. Forsøk med andre lands utstyr viste at teknologien ikke var moden nok. Teknologiutvikling var nødvendig.

Personvern er en viktig rammefaktor ved bruk av overvåkningsteknologi. Brukt ved registrering av opplysninger og i overvåkningssammenheng gir teknologien assosiasjoner til Michel Focault beskrivelse av panoptisk overvåkning. Brukerne som overvåkes i trafikken sine meninger har derfor hele tiden vært en viktig aktør. Som en konsekvens av stadig mer personsensitiv lagret data ble Datatilsynet opprettet i 1980 for å påse at personvernloven ble fulgt. Brukerne tilpasset seg teknologien, gjennom både med- og motstrategier.