Styre(t) med kjønn: En studie av valgkomitéer etter innføring av lovbestemt kjønnskvotering i ASA-styrer

Abstract

Kvinner som gruppe har vært marginalisert i styrerommet hos de største selskapene i Norge. I 2003 ble det vedtatt en endring i allmennaksjeloven for å gjøre noe med det skjeve kjønnsforholdet. Det ble vedtatt at styrene i allmennaksjeselskaper skal bestå av et minimum representasjon av hvert kjønn på 40 %. Loven har vekt oppmerksomhet utover landets grenser, og flere land, som blant annet Spania, Frankrike og Belgia har vedtatt lignende lover. I Norge trådte bestemmelsen i kraft for alle ASA-selskapene fra og med 1.januar 2008. Ved styresammensetning i allmennaksjeselskaper har det blitt normen å bruke valgkomité, og etter innføringen av kvoteringsreformen er kjønn et aspekt de må ta i betraktning. Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke perspektiver valgkomitémedlemmene, som er de som utfører lovbestemmelsen i praksis, har på kvoteringsreformen i dag, hvordan de har opplevd gjennomføringen av reformen, og hvordan de tenker om kjønn i denne sammenhengen.

Materialet som ligger til grunn for oppgaven er intervju med 7 valgkomitémedlemmer. Med en overordnet hermeneutisk tilnærming går oppgaven nærmere inn på argumentasjonene som ligger til grunn for valgkomitémedlemmenes meninger om kvoteringsreformen, og hva de mener om kvoteringsreformen i forhold til blant annet tema som aksjonærdemokrati, likestilling, homososialitet og mangfold. Det undersøkes også hvordan valgkomitémedlemmenes argumentasjon samsvarer med den offentlige politiske debatten før innføringen av reformen. Hva kjønn er og betyr er et aktuelt spørsmål i denne sammenhengen. Selv om noen av informantene er prinsipielt motstandere av kvotering, oppleves ikke reformen så inngripende i forhold til de private eiernes styringsrett. Det skyldes eierkonstellasjonen som kjennetegner allmennaksjeselskaper. Det er som regel noen få store eiere og mange små.

Undersøkelsen viser at aksjonærdemokratiet ikke er særlig svekket som en følge av kvoteringsreformen. Valgkomitémedlemmene tar utgangspunkt i kandidatønsker fra de store eierne, og organiserer den samlede styresammensetningen deretter. Dette er en konsekvens av aksjonærdemokratiet, for det er de største eierne som har mest beslutningsmakt i generalforsamlingen hvor styresammensetningen blir avgjort. Undersøkelsen viser at valgkomitémedlemmene har en positiv opplevelse av resultatet av kvoteringsreformen, og av at styrene har et balansert kjønnsforhold. Det er store variasjoner i argumentasjonen som ligger til grunn for dette. I arbeidet med styresammensetningen tillegger valgkomitémedlemmene kjønn hovedsakelig betydning for den sosiale samhandlingen i styrerommet.