| dc.description.abstract | Et mesokosme- og et mikrokosmeforsøk ble utført over 10 og 11 dager i Patagonia, Chile. To eksperimentelle variabler ble benyttet; tetthet av kopepoder med to nivåer (lav beiting, LB og høy beiting, HB) og tilsetning av glukose med fem nivåer (0, 0,5, 1, 2 og 3C). Samtlige tanker fikk en daglig tilsetning av organisk og uorganiske næringssalter (glukose, nitrat, fosfat og silikat). Kopepodene ble tilsatt halvparten av tankene i starten av forsøkene. Målet var å undersøke hvordan en økt tilsetning av glukose i kombinasjon med økt predasjon ville påvirke ulike funksjonelle grupper i et marint næringsnett. Disse to variablene kan skape et mikrobielt samfunn der autotrofe mikroalger og heterotrofe prokaryoter konkurrerer om næringssaltene, og som kan føre til en konkurranse mellom predatorene som beiter på disse. Økt predasjonstrykk kan påvirke biomassen på bunnen av næringsnettet der det er forventet at veksten av mikroalgene øker og veksten av prokaryotene minker. De funksjonelle gruppene som ble fokusert på var pikocyanobakterier (PCY) og heterotrofe bakterier (BAK). Andre grupper representert var heterotrofe nanoflagellater (HNF), ciliater (CIL) og kopepoder (KOP).
For å analysere celletettheten ble det benyttet et flow cytometer (FCM), flowCAM og stereolupe. Den spesifikke veksthastigheten (µ) for PCY og BAK ble bestemt med bakgrunn i frekvensen av delende celler (FDC) og inkorporering av 3H-leucin. Tapshastigheten (t) og spesifikk endringshastighet (r) ble også beregnet. Kontrollforsøk forsikret riktig tid for prøvetaking og at riktige innstillinger ble brukt på FCM ved analysering.
En økt glukosetilsetning førte til raskere utarming av løst uorganisk nitrogen og fosfor (DIN og DIP), og konsentrasjonen av total klorofyll a og klorofyll a < 2 µm minket med økende glukosetilsetning for både LB og HB for begge forsøkene. Celletettheten i gruppene representert i studiet økte med økende tilsetning av glukose (med unntak av PCY i mesokosmeforsøket). En økt kopepodebiomasse førte til økt tetthet av BAK for begge forsøkene. Det førte også til en økning i tettheten av HNF og økt konsentrasjon av DIP og klorofyll a i mikrokosmeforsøket. Vekst- og tapsraten for BAK ble positivt påvirket av økt glukosetilsetning i mesokosmeforsøket I mikrokosmeforsøket ble vekst-, taps- og endringsraten hos BAK påvirket av kopepodebiomassen, men glukosetilsetningen ga ingen tydelig effekt på de nevnte ratene. | |
