Hvilken rolle spiller den ekte relasjonen for prediksjon av utfall i psykoterapi? : en regresjonsanalyse av pasienter ved universitetsklinikken på NTNU

Abstract

Den ekte relasjonen antas å bidra til bedre utfall i terapi (Coco, Gullo, Prestano, & Gelso, 2011; Fuertes et al., 2007; Gelso et al., 2012), men det er en mangel på empiriske studier som bruker validerte utfallsmål. Denne studien ser på sammenhengen mellom den ekte relasjonen, som målt med Real Relationship Inventory, og endringer på to utfallsmål; symptombelastning målt med SCL-90 og interpersonlig fungering målt med IIP-64. Det er den første undersøkelsen av ”den ekte relasjonen” i norsk sammenheng. Følgende forskningsspørsmål la grunnlag for studien: a) Den ekte relasjonen og arbeidsallianse vil være distinkte konstrukter og ikke mer enn moderat positivt korrelerte med hverandre, b) En sterkere ekte relasjon, målt tidlig i behandling, predikerer større reduksjon i generelle symptomer (SCL-90-R) og interpersonlige problemer (IIP-64) fra pre til post, og c) Den ekte relasjonen predikerer bedring i generelle symptomer og interpersonlige problemer, også etter at man kontrollerer for mål på arbeidsallianse. Utvalget i studien bestod av 62 pasienter som mottok individualterapi fra viderekomne studenter under veiledning. Bivariate korrelasjoner mellom målene ble utført for å svar på om den ekte relasjonen og allianse fremsto som distinkte konstrukter. For å få svar på spørsmålene knyttet til sammenhengen mellom den ekte relasjonen og behandlingseffekt ble det utført tre ulike stegvise regresjoner, med henholdsvis symptomtrykk (SCL-90) og interpersonlige vansker (IIP-64) som utfallsmål. Resultatene viser at gruppen som helhet har signifikant færre symptomer og interpersonlige vansker ved endt behandling. Studien finner ingen signifikante sammenhenger mellom den ekte relasjonen i terapi og henholdsvis symptommessig og interpersonlig utfall Resultatene drøftes med utgangspunkt i teori og tidligere empiriske funn angående den ekte relasjonen i terapi. Manglende sammenhenger mellom den ekte relasjonen og utfall i denne studien kan skyldes karakteristikker ved utvalget som grenseeffekter og lavt standardavvik. Likevel sår resultatene tvil rundt antagelsen om at den ekte relasjonen er en vesentlig faktor for bedring i psykoterapeutisk behandling. Videre forskning ta sikte på å bruke godt validerte måleverktøy og prospektive mål på behandlingseffekt, samt undersøke relaterte fenomener som tilknytning, interpersonlig fungering og hvordan den ekte relasjonen virker inn ved ulike lidelser og behandlingsmetoder.