| dc.description.abstract | Ni foreldrepar ble intervjuet i etterkant av et terapiforløp hvor deres barn mottok Tidsavgrenset Intersubjektiv Barneterapi. Foreldrene var selv involvert i fellestimer med barnet og egne parallelle foreldretimer. Foreldrene ble intervjuet om sine erfaringer og opplevelse med å ha barn i terapi, og det resulterte i et rikt datamateriale. Foreldrenes beskrivelser ble analysert med utgangspunkt i en fenomenologisk hermeneutisk metode, samt relevant teori og forskning. Analysen resulterte i fem sentrale funn knyttet til foreldrenes beskrivelse av sin opplevelse av terapi. Det var opplevelse av et personlig og tilpasset terapiforløp, hvor metodene som ble brukt i terapi med barnet, og involvering av foreldrene hadde betydning for denne opplevelsen. En opplevelse av endring fremsto som en betydelig del av foreldrenes opplevelse av å ha barn i terapi, og foreldrene beskrev både endring hos barnet og hos seg selv. Samtidig opplevde foreldrene usikkerhet knyttet til behov for videre hjelp og til varigheten av barnets endring. De fleste foreldre opplevde likevel at terapiprosessen bidro til å sette i gang en positiv utvikling for barnet og/eller familien. Funnene kan bidra til en forståelse av at det å ha barn i terapi både kan være en positiv og en belastende opplevelse. Studien viser betydningen av å involvere foreldre når barn mottar terapi, fordi det øker muligheten for positiv utvikling og endring hos barnet. Foreldrenes erfaringer gir anledning til å drøfte mulige implikasjoner knyttet til terapi med barn. Det foreslås at det kan være hensiktsmessig å tilby foreldrene en ny time en stund etter avsluttet terapi. Dette kan sikre at positive transaksjonseffekter setter seg og utvikles i samspillet. Studien viser viktigheten av å hjelpe foreldre til å forstå sitt barn, slik at de i større grad opplever å kunne hjelpe og påvirke sitt eget barn. For behandlere vil en forståelse for foreldres opplevelse være verdifull i møte med foreldre som har barn i terapi. | nb_NO |
