Mastersyke - sykdomstegn eller innbilt syke? - En analyse av diskusjonen om mastersyke og den økende andelen unge med høyere utdanning i Norge

Abstract

Bakgrunnen for temaet i oppgaven er en pågående debatt om hvorvidt vi har fått en mastersyke i Norge, med påstand om at det utdannes for mange med mastergrader som arbeidsmarkedet ikke etterspør. Hensikten med oppgaven har vært å se nærmere på innholdet i debatten for å forstå de ulike vurderingene av høyere utdannings verdi i arbeidsmarkedet. Jeg har forsøkt å differensiere og analysere hva som har kommet opp i debatten samt undersøke hva empiri viser om masterkandidaters møte med arbeidsmarkedet. Jeg har også sett på næringslivets etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft, foretatt internasjonale sammenlikninger og sett på framtidsscenarioer for arbeidsmarkedet. Jeg har gjort dette for å undersøke om mastersyken er et dekkende begrep for utdanningssituasjonen i Norge i dag, og hvordan høyere utdanning kan sees som en ressurs eller trussel ut fra ulike perspektiver og ståsteder. Ved bruk av teori, forskning og empiri viser jeg at økningen i antallet som tar høyere utdanning og etterspørselen i arbeidsmarkedet er nyansert og sammensatt. Jeg viser blant annet at det er store forskjeller når det gjelder om masterkandidater får jobb etter fullført utdanning, om de er overutdannet og i hvilke næringer de får jobb i. Jeg viser også at arbeidsmarkedets etterspørsel etter masterkandidater varierer geografisk og ut fra konjunkturer, hvor spesielt næringslivets etterspørsel varierer ut fra virksomhetenes geografiske beliggenhet, type bransje og virksomhetenes størrelse. Avslutningsvis diskuterer jeg hvorvidt høyere utdanning på den ene siden kan sees på som en trussel for samfunnet ut fra en arbeidsmarkedspolitisk synsvinkel, og ut fra et kortsiktig markedsperspektiv, og på den andre siden hvorvidt høyere utdanning kan ses på som en ressurs ut fra en utdanningspolitisk synsvinkel og ut fra et langsiktig samfunnsperspektiv. Jeg konkluderer med at det å bruke mastersyke som begrep til å beskrive økningen i antallet som tar høyere utdanning kan være negativt for samfunnet, og at det ikke er en riktig diagnose å stille for utdanningssituasjonen i Norge i dag. Det er behov for en mer nyansert og differensiert debatt i møte med et arbeidsmarked i omstilling.