Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater?

Abstract

Sammendrag av avhandlingen

Avhandlingen undersøker hvordan elektroniske musikkinstrumenter ble introdusert, forstått, brukt og diskutert i Norge i tiårene før 1940. Blant ulike aktører – som musikere og musikkritikere, ingeniører og radioentusiaster, organister og menigheter – var det forskjellige syn på de nye instrumentene. Tittelen «Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater?» refererer til to av ytterpunktene.

Elektroniske musikkinstrumenter som telharmoniet, thereminen, ondes martenot, trautoniet, neo-Bechstein-flygelet og Hammond-orgelet står sentralt i avhandlingen. Med unntak av telharmoniet – som ble konstruert i USA rundt år 1900 og som utgjør et startpunkt for historien – ble disse instrumentene demonstrert, solgt eller bygget i Norge. Oppmerksomheten rundt dem var skiftende. Det elektromekaniske Hammond-orgelet var det av instrumentene som fikk størst gjennomslag i Norge før 1940, fremfor alt som et kirkeinstrument. Men Hammond-orgelet var også det instrumentet som førte til sterkest strid.

Et gjennomgående tema er hvorvidt de tidlige elektroniske musikkinstrumentene ble forstått som redskaper for en helt ny musikk eller som erstatninger for tradisjonelle instrumenter. Avhandlingen peker på et misforhold mellom de visjonene om instrumentene som kom til uttrykk i aviser, tidsskrifter og bøker, og den musikken som ble fremført med dem i konsertsaler, ved utstillinger og på kinoer. I hovedsak ble de nye instrumentene brukt til å imitere kjente instrumenter. Avhandlingen fokuserer også på hvordan de elektroniske musikkinstrumentene ble møtt med både begeistring og kritikk. Den drøfter blant annet hvordan kritikken hang sammen med forestillinger om teknologi og autentisitet.

Summary of the thesis

The thesis investigates how electronic musical instruments were introduced, understood, used and discussed in Norway in the decades before 1940. Among different actors – such as musicians and music critics, engineers and radio enthusiasts, organists and congregations – there were different perceptions of the new instruments. The title “Epoch-making instruments or artificial surrogates?” refers to two opposing views.

Electronic musical instruments such as the telharmonium, theremin, ondes martenot, trautonium, neo-Bechstein piano and Hammond organ take centre stage in the thesis. With exception of the telharmonium – which was constructed in the United States around the year 1900 and is a starting point for the story – these instruments were demonstrated, sold or built in Norway. They received varying attention. The electromechanical Hammond organ was the instrument among these that made the largest impact in Norway before 1940, especially as a church instrument. Yet, the Hammond organ was also the instrument that caused the strongest disputes.

A persisting topic is whether the electronic musical instruments were understood as tools for a completely new music or as replacements for traditional musical instruments. The thesis points to a disparity between the visions about the instruments, as expressed in newspapers, periodicals and books, and the music that was performed on them in concert halls, at exhibitions and in cinemas. The new instruments were mostly used to imitate well known instruments. The thesis also focuses on how the electronic musical instruments evoked both enthusiasm and critique. It discusses, among other things, how the critique was related to notions of technology and authenticity.