Hyrder på ville veier: Kritikk av biskoper i 900-tallets historieskriving

Abstract

Oppgava undersøker hvordan tre geistlige, som også var historikere, så på kirkas indre og ytre liv i den tradisjonelt utskjelte postkarolingiske perioden. Gjennom å se på hvordan Regino av Prüm, Liudprand av Cremona og Adalbert av Magdeburg fremstilte biskoper, og mer spesifikt hvordan og for hva de kritiserte dem, har jeg funnet ut hvordan de oppfattet og forholdt seg til kirkas deltakelse i samtidas politiske verden. Perioden etter karolingerrikets oppløsning på slutten av 800-tallet var preget av endringer i den politiske situasjonen og en reduksjon i den interregionale aktiviteten innen kirka, som skulle vare til langt ut på 1000-tallet. I denne situasjonen var biskopene sentrale aktører, og historikernes vurderinger av de høygeistliges gjerninger kan gi samtidige bilder av hvordan samfunnsendringene ble oppfattet.