| dc.description.abstract | Hovedmålet med denne masteroppgaven er å undersøke, vurdere og presentere utvalgte byantikvarers publiseringspraksis. På bakgrunn av tilsendte spørreskjemaer og personlige møter med de utvalgte byantikvarene i Kristiansand, Bergen, Stavanger og Trondheim er opplysninger gitt under møtene, bearbeidet og satt i system, og danner grunnlag for analysen og innspill til en mer samordnet og enhetlig informasjonsrettet virksomhet. Bearbeidingen av undersøkt materiale, samt møtene, avdekket til dels vesentlige ulikheter innenfor informasjonsbehandling og publikasjonspraksis. Metodene de ulike byantikvarene benytter har sitt utspring i blant annet prioriteringer, antatt behov, budsjett, mulighet, antall ansatte og tid til rådighet. Informasjonen som byantikvarene publiserer, er forskjellig med hensyn til mengde antikvarisk informasjon, samt publisering og presentasjon av hvilke bebyggelse/område som er av antikvarisk verdi. Hovedpunktene i oppgavens konklusjon kan sammenstilles i følgende anbefalinger til byantikvarene: Det er viktig å forstå hvorfor den antikvariske informasjonen publiseres, hvem målgruppene er, hvilket medium gir en mest mulig optimal publikumsrettet formidling og hvilken informasjon er viktigst å fokusere på overfor publikum. Hvilke målgrupper som har høy prioritet, hvilket detaljeringsnivå informasjonen bør ligge på, hvilke nye publikasjonskanaler kan bidra til å fremme viktig informasjon, samt hvordan vinne nye målgrupper er også avgjørende faktorer. Informasjonssidene på internett bør inneholde en utdypende forklaring om byantikvarens arbeid og prioriteringer innen kommunen. Dessuten bør det fokuseres på kontaktinformasjon, en definisjon av betegnelsen ”antikvarisk verdi” (eller ”bevaringsverdig/verneverdig”) og kulturminnevernets faglige begrep og uttrykk. Relevant presentasjon av lovbestemmelser, annen informasjon og litteratur bør også ha en sentral rolle (se side 56). Generelt er det også viktig at publiseringsformen gir en overordnet oversikt av bebyggelse med antikvarisk verdi. Dessuten bør man publisere informasjon både via elektroniske kanaler/medier og via trykket materiell. | nb_NO |
