Arkeologisk undersøkelse av gårdshaug på Viklem, Ørland kommune
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2429992Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I november 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse avmiddelalderske og etterreformatoriske kulturlag fra et begrenset område av gårdshaugen på Viklem i forbindelse med revidert reguleringsplan for utvidelse av Ørland kirkegård. To felt på totalt 78,6 m2 ble åpnet ved hjelp av gravemaskin til å fjerne moderne masser. Utgravningsmetoden på Felt I fulgte prinsippene for stratigrafisk graving kombinert med single context dokumentasjon. På felt II manglet det stratigrafi, og et utvalg strukturer i undergrunnen ble snittet. Felt I ligger på selve prestegårdstunet, innenfor gårdshaugens vestre periferi. Totalt 56 kontekster ble dokumentert på dette feltet og det ble skilt ut seks faser fra høymiddelalder – nåtid. Fase 1 omfatter aktivitetsspor i steril grunn (før ca. 1250e.Kr.), mens Fase 2 betegner den første kulturlagsavsetningen i høymiddelalderen (ca. 1250 – 1350). Fase 3 er definert som kulturlag fra senmiddelalder (ca. 1350 – 1400/1450), mens Fase 4 omfatter aktivitetsspor fra senmiddelalder (ca. 1400/1450 – 1500/1600). Fase 5 spenner over aller etterreformatoriske aktivitetsspor som er eldre enn ca. 1900. Kontekster som er moderne, dvs. yngre enn ca. 1900, hører til Fase 6. Undersøkelsen viser at området i all hovedsak har blitt brukt til avhending av husholdningsavfall. Funnmaterialet preges av det animalosteologiske materialet, som veide ca. 20,8 kg. Blant det øvrige materialet forekommer mye keramikk (hovedsakelig etterreformatorisk rødgods, men også tre skår av Siegburg som trolig stammer fra 1400-tallet) og en del jernfragmenter (primært spiker og nagler). Gjenstandene som skiller seg ut er en ringspenne og en armbrøstnøtt, begge sannsynligvis fra middelalder. På Felt II, som viste seg å ligge noen meter utenfor gårdshaugens nordre utstrekning, ble 11 av 20 påviste anleggsspor i steril grunn undersøkt. Anleggssporene omfatter 10 sikre stolpehull (hvorav 4 steinskodde), 8 mulige stolpehull, 1 kokegrop og 1 grøft med ukjent funksjon.
Utgiver
NTNU VitenskapsmuseetSerie
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport;;2016/11