Georadarundersøkelse av veifar med mulig kavlvei. Tiltereide i Nesset kommune, Møre og Romsdal

Abstract

På Tiltereide i Nesset kommune i Møre- og Romsdal fylke har en observert trerester som er i ferd med å presse seg opp igjennom veidekket. En av disse ble datert til middelalder ved bruk av 14C-metoden(AD 1160-1220). I lys av kjente funn av kavelveier og veifar i området fra flere forhistoriske perioder ble disse observasjonene tolket som mulige spor etter en fortsettelse av dette veifaret. På bakgrunn av denne informasjonen ble det tatt initiativ til en georadarundesøkelse for å kartlegge omfang og tilstedeværelse av flere stokker fra en kavelvei i asfalten ellers på dette veistrekket, skadepotensialet samt tykkelse av asfalten i dette området. Resultatet av en slik undersøkelse kan gi økt kunnskap om kulturminnets beskaffenhet, samt gi bakgrunnskunnskap for fremtidige valg i forhold til sikring og forvaltning av dette kulturminnet. Denne undersøkelsen ble utført av NTNU Vitenskapsmuseet på oppdrag fra Riksantikvaren. Totalt ble cirka 1615 m² undersøkt med en 3d-radar Mark IV med et bakkekoplet antennesystem med bredt frekvensspekter, noe som ga høyoppløselige data i tre dimensjoner over undersøkelsesområdet. Ved sammenligning mellom de innsamlede georadardataene og plasseringen av kjente stokker ble det klart at vertikale stokkeender ikke var synlige i de innsamlede dataene, mens horisontale stokker med en tverrside på 10-15 cm kunne sees i dataene. Sammenligningen med kjente stokker ga en pekepinn over hvilken geofysisk respons og utseende vi kunne forvente for liknende stokker i resten av undersøkelsesområdet. Det ble påvist få avvik innenfor de øverste lagene av asfalten som var lik kontrasten til kjente stokker. Dette sannsynliggjør at det er få stokker innenfor denne sonen i asfalten. Derimot sees det ved ca. 30-57cm dybde en rekke anomalier som har samme form og retning som kjente stokker, og sees som en forlengelse av de kjente stokkene. Disse anomaliene er tolket som fundamentet til et veifar. Det var også mulig å estimere omtrent asfalttykkelse, som få steder var dypere enn 35cm. Det at de geofysiske avvikene var under normal asfalttykkelse, styrker tolkningen av disse observasjonene som forekomsten av fundamentet til et veianlegg.