Knutepunkt mellom fjord og fjell: En analyse av gravfunn fra Egge i Steinkjer, Nord-Trøndelag fra år 0-1000 e.Kr.

Abstract

På Egge ved Steinkjer i Nord-Trøndelag finnes et stort gravfelt med gravminner fra eldre og yngre jernalder. Gravfeltet knyttes til gården Egge, som opp gjennom historia har framstått som en av de ledende storgårdene i Inntrøndelag. Gården er omtalt som et vikingtids høvdingsete i sagalitteraturen. Arkeologiske funn fra gravfeltet inkluderer prestisjegods som bl.a.romerske importvarer, gullringer og våpen.

Ut fra det arkeologiske kildematerialet som gravgodset og gravminnene i seg selvrepresenterer kaster jeg i denne oppgaven lys over kontaktveier og kontaktnett som Egge og menneskene som levde på gården i jernalderen kan ha vært en del av. Hovedproblemstillingen jeg tar utgangspunkt i er om kontakter til folk i ulike områder kan spores i graver og i gravmaterialet? Fremgangsmåten for å identifisere kontakter i det arkeologiske materialet baserer jeg på at likheter mellom gjenstander og idéer/skikker mellom regioner kan være tegn på kontakt og møter mellom mennesker.

Som et teoretisk grunnlag ser vi på hvordan ulike foreteelser har blitt brukt som forklaring på artefaktspredning innen arkeologien. Aktiviteter som presenteres er handel og varebytte, gavegivning, giftermål, migrasjoner, krig og rov, samt fostring, reiser og besøk. Ut fra dette oretiske grunnlaget utarbeides det kriterier som jeg tar i bruk for å forsøke å avgjøre hvordan kontakten kan ha artet seg og hvilke foreteelser som kan ligge bak ”fremmede”gjenstander og skikkers forekomst i gravmaterialet fra Egge. Av begrensningshensyn tas det i analysen utgangspunkt i gjenstander og skikker som skiller seg ut i materialet fra Egge, og jeg velger å presentere fire graver som representerer forskjellige tidsperioder: eldre romertid,yngre romertid og yngre vikingtid.

Analysen viser at kontakter til folk i ulike områder er synlig både i gravskikk og i gravmaterialet fra Egge. Gjennom både romertid og vikingtid er det tydelig at beboerne på Egge har hatt vidtrekkende kontakter. I eldre romertid går de tydeligste kontaktveiene iretning Sør-Skandinavia og kontinentet, mens kontaktretningen øst over Kjølen kommer tilsyne i yngre romertid. I vikingtid viser materialet forbindelser både mot Danmark og østovermot Sverige og Finland. Flere typer aktiviteter syntes å være utskillbare på grunnlag av det foreliggende materialet: Handel og vareutveksling, gavegivning gjennom alliansenettverk,giftermålsallianser og deltakelse i krig. Bakgrunnen for velstanden og de utadrettede kontaktene ville jeg se i gårdens beliggenhet i fjordbunnen, i et knutepunkt for ferdsel der innlandets vannveier møter fjorden.