Auditory Verbal Hallucinations, Attentional Functioning and Treatment Outcome in Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders

Abstract

Å høre stemmer (verbale hørselshallusinasjoner) har tradisjonelt vært assosiert med alvorlig psykisk lidelse, spesielt schizofreni. Imidlertid forekommer hørselshallusinasjoner også ved andre psykiatriske tilstander og i den generelle befolkning. Kunnskapen vi i dag har om å høre stemmer er i hovedsak basert på studier hos individer med diagnosen schizofreni, hvor belastningene er dokumentert store. Til tross for økt kunnskap om hørselshallusinasjoner og nye behandlinger har ikke behandlingen gitt god nok lindring for de som erfarer plagsomme stemmer. Ytterligere kunnskap om faktorer og mekanismer er nødvendig for å forbedre behandlingen. Denne avhandlingen fokuserer på psykologiske teorier og kognitive modeller, operasjonalisert som sammenhengen mellom hørselshallusinasjoner og mental helse i ulike grupper, sammenhengen mellom oppmerksomhetsproblemer og hørselshallusinasjoner, og effekten av kognitiv terapi ved psykoser.

De tre artikler som er inkludert i avhandlingen er basert på to forskjellige studier. Artikkel I er basert på en survey-studie i den norske befolkning bestående av 2533 personer. Artikkel III er basert på data fra en randomisert kontrollert studie (RCT) i kognitiv terapi ved psykoser bestående av 45 personer med diagnoser innenfor schizofreni spektrum lidelse. Artikkel II er basert på baselinedata fra RCT-studien, bestående av 31 personer som alle plages med stemmer. Resultatene i artikkel I viser at 7.3% av den norske befolkning over 18 år har hørt stemmer i løpet av livet. De som har hørt stemmer rapporterer flere emosjonelle plager og har erfart flere alvorlige livshendelser sammenlignet med de som aldri har hørt stemmer. Videre viser resultatene mer negative og hyppigere stemmer, og mindre hensiktsmessige mestringsstrategier hos de som søker helsehjelp for disse erfaringene. Resultatene i artikkel II viser at det er en sammenheng mellom uoppmerksomhet (målt under sosial interaksjon og under oppgaveløsning) og opplevelse av stemmen som ond, uavhengig av generell psykiatrisk symptomtrykk og hyppighet av stemmer. Resultatene i artikkel III viser at kognitiv terapi for psykoser utført av ikke-eksperter i ordinær klinisk setting hadde effekt på vrangforestillinger, men ingen effekt på alvorlighetsgraden av hørselshallusinasjoner. Avhandlingen understreker viktighet av å ha fokus på hvordan hørselshallusinasjoner påvirker mennesker, og behovet for videreutvikling av nyere psykologiske behandlingsmetoder som mer spesifikt reduserer ubehaget med å ha hørselshallusinasjoner.