| dc.description.abstract | Ringsakers vedtak om kommunal overtakelse av BPA følger en mer generell trend, som vist til tidligere. Flere kommuner har de seinere årene valgt en kommunal overtakelse av arbeidsgiveransvaret for BPA. Begrunnelsene som kommer fram er også de samme som begrunnelsene fra kommunalt hold i Ringsaker. Det handler om forventninger om økonomiske besparelser, bedre kontroll og innsyn med ordningen og et mer likeverdig tilbud mellom BPA-brukerne og andre personer med bistandsbehov, men som ikke får BPA (Askheim m.fl. 2014)
Det har også vært uro rundt overtakelsen i andre kommuner, men sjelden så sterk som i Ringsaker. Debatten har fulgt ulike konfliktlinjer og foregått på ulike nivåer. Diskusjonen rundt BPA-ordningen har både foregått på overordnet politisk/ideologisk nivå og på et mer grunnleggende praksisnært nivå relatert til den enkelte brukers behov der også faglige argumenter fra kommuneansatte har spilt inn. Den overordnede, ideologiske debatten har som tidligere nevnt dreid seg rundt selve valget av tjenesteleverandør og i hvilken grad den enkelte bruker bør ha mulighet til selv å velge denne. Et annet element i denne sammenhengen var hva BPA-ordningen egentlig er og skal være. Brukerne som engasjerte seg mest la til grunn en forståelse av BPA som et assistanse- og frigjøringsverktøy som er grunnleggende i Ulobas forståelse av hva BPA skal innebære, og de fryktet at det fra kommunalt hold ville ligge til grunn en oppfatning om BPA-ordningen som nærmere beslektet med tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester.
Aktører i debatten var først og fremst tidligere Uloba brukere og kommunepolitikere, først og fremst fra Høyre. Assistentene involverte seg i liten grad i debatten. De opplevde at de i liten grad ble påvirket av den kommunale overtakelsen. På mange måter ble også overtakelsen først og fremst opplevd som positivt ved at de fikk tryggere ansettelsesvilkår.
Når konflikten ble så vidt sterk i Ringsaker, må det ses i sammenheng med at den kommunale BPA-ordningen framsto som uferdig ved overtagelsen. Kommunen var ikke tilstrekkelig forberedt på hva overtagelsen av BPA- rdningen innebar. Dette framheves både av brukere, assistenter og til dels også kommunale ledere. Brukerne som hadde BPA gjennom Uloba var tilfredse med denne ordningen og så liten eller ingen grunn til at kommunen skulle overta.
Kommunen på den annen side argumenterte for at en kommunal BPA-ordning fra et faglig perspektiv ville bety både høynet kvalitet på tjenestene og riktige tjenester individuelt tilpasset hver enkelt bruker. Gjennomgangen av overtagelsesprosessen illustrerer likevel at kommunen ikke var tilstrekkelig tydelig på hva dette skulle innebære i praksis. Debatten rundt driftskontoen, som av brukerne beskrives som helt grunnleggende for en velfungerende BPA- ordning, illustrerer poenget. Usikkerheten som heftet rundt hvordan ordningen ville se ut i kommunal regi, resulterte dermed i en omfattende mobilisering blant brukerne, selv om det var noen av brukerne som var særlig toneangivende i debatten.
Som nevnt kom også debatten i Ringsaker til å gå langs en høyre-venstredimensjon i kommunepolitikken. Dette handlet særlig om retten til å kunne velge tjenesteleverandør, men også uenighet om kommunens praksis med å ta egenandel for deler av tjenestene som gikk under BPA. Denne debatten ble ført av noen av brukerne, men fikk etter hvert også en partipolitisk dimensjon. Her framstår imidlertid også politikerne med manglende kjennskap til forskrifter og retningslinjer som regulerer ordningen. Som tidligere nevnt ble ikke kommunens rett til å velge arbeidsgiver endret da Høyre-Frp-regjeringen la fram sitt forslag til rettighetsfesting av BPA. Og forskriften om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som gir kommunene anledning til å ta egenandel for BPA-bistand
som ikke er til for personlig stell og egenomsorg har heller ikke blitt endret selv om det ble gjort endringer i forskriften så seint som i desember 2015. Politikerne var utvilsomt opptatt av hva de mente var brukernes demokratiske rett til å velge tjenesteleverandør, men samtidig ble BPA her også brukt i en ideologisk argumentasjon av Høyre og Fremskrittspartiet mot hva de oppfattet som et arrogant og autoritært Arbeiderparti.
To hovedkonklusjoner kan trekkes når den kommunale overtakelsen av BPA skal oppsummeres: For det første at bedre forberedelser og lydhørhet fra kommunens side iovertakelsesprosessen kunne gjort at konfliktnivået hadde blitt lavere. I dag synes situasjonen i stor grad å ha roet seg. Ordningen har «gått seg til», og de fleste av brukerne er fornøyde. Det samme gjelder for assistentene. Også de opplevde oppstartsproblemer, men er nå gjennom gjennomgående tilfredse og opplever som nevnt heller ikke at overtakelsen har hatt så store konsekvenser for dem. Trolig ville konfliktnivået i forbindelse med overtagelsen vært vesentlig redusert hvis kommunen hadde vært bedre forberedt og flere ting hadde vært avklart og på plass før overtagelsen. For det andre må en konklusjon bli at protestene sett fra et brukerståsted var viktige for at ordningen har blitt seende ut slik den er i dag.
Det framstår som svært usikkert om de gjennomførte endringene ville funnet sted, uten dette presset utenfra. Vedtaket om innføring av driftskonto, framstår som det mest fremtredende eksempelet på dette, men engasjementet fra brukerne synes også generelt å ha ført til en dypere forståelse i kommunen om hva BPA-ordningen skal innebære.
Et grunnleggende tema som likevel gjenstår og som antagelig vil representere en kontinuerlig kritikk fra de mest ideologisk orienterte brukerne, er retten til å velge leverandør av BPA. Dette er et overordnet prinsipielt spørsmål som ikke kan løses innenfor en modell med bare kommunen som leverandør. Uansett hvor bra det kommunale tilbudet blir. | nb_NO |
