Kapitalbevegelse, familieforfall og romankunst: En nylesning av romanene til Alexander L. Kiellandog Thomas Manns Buddenbrooks

Abstract

Avhandlingen Kapitalbevegelse, familieforfall og romankunst. En nylesning av romanene til Alexander L. Kielland og Thomas Manns ‘Buddenbrooks’er en samling komparative og kontekstualiserende analyser av økonomiske mennesketyper i to forfatterskap. Til forskjell fra tidligere studier som har befattet seg med forholdet mellom Kielland og Mann, er dette arbeidet ikke opptatt av å kartlegge noe litterær innflytelse. Istedenfor er målet med avhandlingen å vise til et diskursivt slektskap mellom de to forfatterne, gjennom analyser av økonomiske typer. Disse skjer på bakgrunn av sosiale og økonomiske forhold, og det trekkes til stadighet veksler på tekster fra blant annet sosiologi og politisk økonomi.

En av de viktigste fordelene denne typen komparativ litteraturvitenskap har fremfor klassiske resepsjonsstudier er at analysene peker ut over verkene som analyseres. Hvert kapittel opererer med en overordnet problemstilling og kan leses uavhengig av resten. Således argumenterer jeg i kapittel II for at så vel typer som familie-, generasjons- og grupperomanen er symbolske former, altså erkjennelsesformer rundt 1900, og på denne måten fungerer som forutsetninger for romanene.

Kapittel III og IV fokuserer på borgeren og den borgerlige krisen. I kapittel III sammenligner jeg Max Webers protestantisme-kapitalisme-teori med hvordan en lignende tankegang kommer til uttrykk i henholdsvis Buddenbrooks og Skipper Worse. Blant mine hovedanliggender her er å vise at skjønnlitteraturen ikke fordobler den forklarende sosiologiske tesen, men makter å gi en dypere innsikt i sosiologiske problemstillinger ved å vise til de menneskelige og etiske implikasjonene. Den borgerlige krisen og erfaringen av fellesskapets sammenbrudd, slik blant andre sosiologen Ferdinand Tönnies har gitt uttrykk for, er typisk for det som er blitt kalt modernitetserfaringen. Det samme gjelder en endret tidserfaring, slik Reinhart Koselleck har beskrevet. Spenningen mellom forskjellige tidserfaringer og historieforståelser står i sentrum for analysene av spekulanten og bourgeoisen i kapittel V.

Særlig i de to siste kapitlene leses forfatterskapene mot hverandre og bringer således nye aspekter til overflaten. I kapittel VI leser jeg Buddenbrooks og antisemittismeforskningens resepsjon av denne romanen opp mot fremstillingen av figuren Tørres Snørtevold i Jacob. Hovedargumentet mitt her er at det skjer en semantisk og metaforisk sammenblanding mellom kapitalismekritikk og forestillingen om «den økonomiske jøden», og på denne bakgrunn argumenterer jeg for at de jødisk konnoterte figurene i Buddenbrooks ikke først og fremst er ment som kritikk av jøder, men av det kapitalistiske samfunn som sådan. På lignende måte leser jeg Buddenbrooks og Garman & Worse og deres resepsjon opp mot hverandre i siste kapittel. Her problematiserer jeg henholdsvis idealiseringen av Kielland som feminist, og ideen om Mann som sexist. Jeg foreslår heller en mer kompleks lesning av verkene med utgangspunkt i feministiske teorier, som utfordrer slike standardfortolkninger.

Avhandlingen skal ikke minst tjene til å reaktualisere de to forfatterskapene, og løfte frem Kielland som noe mer enn en inspirasjon for Thomas Mann.

The dissertation Capital Movement, Family Decline and the Art of the Novel. A New Reading of Alexander L. Kiellands Novels and “Buddenbrooks” by Thomas Mann is a collection of comparative and contextualizing readings of economic character types as they are represented in Kielland and Mann. As opposed to earlier studies concerning the literary relationship between these two authors, the focus of this study in not to reveal literary influence. Rather it’s aim is to illuminate a discursive kinship by analyzing economic character types, and by drawing on texts from the field of sociology and political economics.

One of the most important advantages of this kind of comparative literary study is that the analyses extend micro readings of the novels themselves. Each chapter is concerned with a specific theme and has its own hypothesis. Thus in chapter II I argue that character types as well as the family-, generation- and group novel are symbolic forms, that is forms of knowledge that become predominant in the late 19th century, and thereby function as conditions of possibility for the novels.

Chapter III and IV focuses on the burger and its crisis, what in German is called for Krise der Bürgerlichkeit. In chapter III I compare Max Weber’s theory on the protestant ethic and the spirit of capitalism with how similar thoughts are expressed in Buddenbrooks and Skipper Worse. One of the most important arguments in this chapter is that the literary works are not duplications of the sociological theory. Rather they show a deeper understanding of the sociological problem by considering human and ethical implications. The crisis of the burger and experience of a breakdown of communal spirit, as expressed for example by the German sociologist Ferdinand Tönnies, is typical for what was called the experience of modernity. Also typical is a changed perception of time, as described by the historian Reinhart Koselleck. The tensions between different experiences of time and understandings of history lies at the core of the analyses of the speculator and capitalist in chapter V.

In the last two chapters I use the two authorships and their academic reception against each other, and thus bring to light new understandings. In chapter VI I compare the character Törres Snørtevold in Jacob with aspects in Buddenbrooks that researchers in anti-Semitism have marked as typical Jewish. My main argument in this chapter is that the borders between what was seen as typical behavior of “the economic Jew” and typical behavior of the capitialist are being mixed. On this ground I argue that the characters which many researchers coin as Jewish, are not clearly defined as such, but rather reflect the obliteration between an anti-Semitic and anti-capitalist discourse. Furthermore I argue that what Mann criticizes through those characters is not the Jews, but the bourgeois society as such. Similarly, when I compare Buddenbrooks and Garman & Worse and their reception in chapter VII, I problematize the common view of Kielland as a great feminist and Mann as a sexist. Instead I suggest a more complex reading of both texts on the basis of feminist theory and thus challenge conventional interpretations.

Last but not least the aim of this dissertation is to reactualize the two authorships and raise Kielland from Thomas Mann’s shadows by showing that his works are more than a source of inspiration for the German author.