Norsk skole og den etterlengtede helhet.En studie i et læreplanverks forsøk på å skape helhet i et differensiert samfunn og religionens tildelte oppgave i dette forehavende

Abstract

Denne avhandling er en analyse og drøfting av noen av de viktigste tekstene knyttet til Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997. Dermed har jeg også sagt hva den ikke er: en analyse av Reform 97. For å si med Theo Koritzinsky. ”Planer er ord. Reformer er handling.”1 Noen få blikk på reformaspektet har jeg likevel kastet, men arbeidet er først og sist en analyse og drøfting av skrevne tekster.

Høringsutkastet til Læreplanverkets generelle del ble sendt ut den 24. august 1992, med frist for enkeltuttalelser satt til 15. november og frist for samleuttalelser fra utdanningskontorene til 1. desember samme år. Mange beklaget den korte høringsfristen, men i alle fall forelå Læreplanverkets generelle del ferdig i september 1993. Den skulle erstatte det første kapitlet i ”Mønsterplanen for grunnskolen 1987” (M87), men også tjene som generell læreplan for videregående opplæring og voksenopplæring. Dokumentet var det første av de tre deler som nå utgjør Læreplanverket av 1997. De to andre delene var ”Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen” og læreplaner for fagene. Prinsipp og retningslinjer skal bygge bro mellom læreplanverkets første og tredje del, og ble derfor omtalt som ”broen”. Begge de to siste delene forelå i 1996. Av de ulike læreplaner for fagene, har jeg analysert planen for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Analysen omfatter også ”Høyringsutkast til Prinsipp og retningslinjer for oppbygging, organisering og innhald for 10-årig grunnskole” og ”NOU 1995: 9 Identitet og dialog”.

I tillegg har jeg analysert to tekster i den noe senere revisjon av Allmennlærerutdanningen: ”Rammeplan og forskrift for 4-årig Allmennlærerutdanning” og ”NOU 1996: 22 Lærerutdanning mellom krav og ideal”.