Integreringens mange ansikter. En casestudie av språk og yrkesrettet norskopplæring i driftsavdelingen på et norsk universitet

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler morsmålbruk og yrkesrettet norskopplæring blant fremmedspråklige renholdere i en driftsavdeling som tilbyr renholds- og vaktmestertjenester ved et stort norsk universitet. Driftsavdelingen består av ansatte med flere nasjonaliteter, men hovedvekten i mitt felt er kvinnelige renholdere med thailandsk og filippinsk landbakgrunn. De fremmedspråklige renholderne i mitt felt har lang botid i Norge, er gift med norske menn og har barn i skolealder. De har deltatt på norskopplæring for nyankomne innvandrere og yrkesrettet norskopplæring som ble tilbudt ved arbeidsplassen. De har arbeidet i driftsavdelingen fra 4-14 år når jeg ankommer feltet etter en forespørsel fra feltets seksjonsleder som lød: «Driftsavdelingen hvor renholdere er ansatt er svært interessert i at det gjøres forskning på hvordan de håndterer arbeids takere som er innvandrere».

Masteroppgaven fokuserer på de fremmedspråkliges morsmålbruk på en større arbeidsplass der arbeidsspråket skal være norsk. Jeg har satt fokus på hvilke sosiale og organisatoriske effekter språk og yrkesrettet norskopplæring får for de ansatte i driftsavdelingen. Analysen tar utgangspunkt i stortingsmelding nr. 49 (2003-04), Mangfold gjennom inkludering og deltakelse, som innebærer integreringspolitikkens normative retningslinjer for integrering i arbeidsliv (St.m. 49 (2003-04)). Analysen er også basert på Bacchis teori om problemrepresentasjoner, kategorier og effekter (Bacchi 2009), supplert med begrepene språk, minoritet og majoritet fra andre forskere. De ansatte i driftsavdelingen var allerede inndelt i kategoriene de norske og de fremmedspråklige da jeg ankom feltet. Feltet bar preg av språklige utfordringer blant de fremmedspråklige ansatte og de thailandske renh olderne var de som slet mest med det norske språket. Feltet stod også overfor en omstillingsprosess med bakgrunn i kundens lave brukertilfredshet. Et «stort gap» i dialogen mellom driftsavdelingen og kunden var bakgrunnen for den lave brukertilfredsheten.

Masteroppgaven omhandler dilemmaet arbeidsplassen stod overfor når 2 ulike politiske hensyn i forhold til de normative retningslinjer skulle ivaretas: hensyn til språklig mangfold i arbeidslivet og hensyn til arbeidsplassen som arena for innlæring og praktisering av det norske språket. For denne arbeidsplassen ble dette 2 uforenelige hensyn, der hensynet til språklig mangfold gikk på bekostning av hensynet til å bruke arbeidsplassen som læringsarena for innlæring og praktisering av det norske språket.