Tidsbruk i større private detaljreguleringer. Hva kjennetegner reguleringsprosesser som går fort?

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven kom som et forslag fra veiledere på instituttet basert på resultater fra en tidligere masteroppgave som kunne vise til at tid var en av flere suksesskriterier for en vellykket reguleringsprosess. Gjennom litteraturstudie er det avdekket at bransjen har en allmenn oppfattelse av tid som den største utfordringen (Leikvam og Olsson, 2014). I den anledning var det interessant å gå dypere inn på temaet. Oppgaven søker å besvare problemstillingen; «Hva kjennetegner reguleringsprosesser som går fort?». For å besvare problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål er det gjennomført en studie på fem private detaljreguleringsplaner, hvor alle har bolig som et av formålene. Det er mange aktører involvert i en reguleringsprosess og oppgaven avgrenses derfor til å ta for seg rollene utbygger, forslagsstiller og saksbehandler i kommunen. For å løse oppgavens problemstilling er det anvendt litteraturstudie og kvalitativ casestudie herunder dokumentgjennomgang og ni kvalitative intervjuer. Det er intervjuet både utbyggere, forslagsstillere og saksbehandlere for å belyse reguleringsprosessen fra flere sider. Oppgavens empiri vil dermed være egnet for å gå i dybden på det aktuelle temaet. Ved å intervjue opp i mot tre aktører per reguleringsprosess og studere tilgjengelig relevant saksfremlegg og andre kommunale dokumenter anses informasjonsgrunnlaget for å beskrive gangen i de ulike reguleringsprosessene som godt. Det er også større mulighet til å få med seg essensen i hva som har påvirket tiden ved å trekke inn tre ulike aktører. Et gjennomgående funn i oppgaven er mangelen på kommunikasjon, tillit og respekt mellom de involverte aktørene i reguleringsprosessen. Til tider virker det som om de private aktørene og kommunen spiller på ulike lag, fremfor å jobbe sammen som et team mot et felles mål. Studien viser at de faktorer som kjennetegner reguleringsprosesser som går fort er graden av utfordring til overordna plan, god dialog med kommunen og felles målforståelse mellom aktørene som er involvert i reguleringsprosessen. Den største bidragsyteren til en rask og smidig prosess har i denne studien vist seg å være en forholdsvis ny detaljert områderegulering.