| dc.description.abstract | Målet med oppgaven er å utforske kollektivdannelse innenfor en arbeidsorganisasjon. Det teoretiske utgangspunktet bygger på Sverre Lysgaards (1961/2001) klassiske teori om arbeiderkollektivet, som tar for seg hvordan det blant underordnede arbeidstakere blir dannet en uformell forskansning til beskyttelse mot bedriftens krav om økt lønnsomhet og effektivisering. I tillegg til dette blir også Alan Fox (1971) begrep om ”employee collectivites” inkludert for å supplere Lysgaard. Masteroppgaven er et bidrag innenfor den kollektive tradisjonen (Braverman, 1974) i studiet av arbeidermotstand, og motstand blir derfor studert som et kollektivt fenomen som kan oppstå blant underordnede arbeidstakere. Problemstillingen retter seg mot 1) hvorvidt det eksisterer et kollektiv innenfor en arbeidsorganisasjon, 2) hva som eventuelt opprettholder det, og 3) hva som er dets største fremtidige trusler. Et teoretisk formål med oppgaven er i tillegg å studere hvilken plass Lysgaard kan ha i vår tid, og hvorvidt hans teori om arbeiderkollektivet kan være fruktbar for å beskrive dagens situasjon blant underordnede arbeidstakere. Det empiriske grunnlaget for oppgaven bygger på en kvalitativ casestudie, hvor det er foretatt tolv intervjuer med et strategisk utvalg av ansatte, tillitsvalgte og ledere i en elektrobedrift. Casebedriften er kjent for å ha en bedriftsklubb som har en sterk posisjon innenfor virksomheten, og den har gjennom flere år både bokset og danset med ledelsen i forhandlinger.
Oppgavens hovedfunn er at bedriftsklubbens maktposisjon og organisering har ført til at den har overtatt mye av Lysgaards betingelser om problemtolknings-, interaksjons- og identifiseringsprosessene (som må til for å skape et arbeiderkollektiv), og den er derfor en katalysator for å skape et kollektiv blant de underordnede. Dette gjør den gjennom å fysisk samle de ansatte (interaksjon), den skaper en dialogbasert arena hvor de ansatte blir opplyst om hvilke problemer de står overfor (problemtolkning og identifikasjon), i tillegg til at den driver en fagpolitisk skolering av sine medlemmer. Bedriftsklubbens måte å samle sine medlemmer på har i tillegg bidratt til at en mer uformell kollektivideologi delvis har befestet seg blant de underordnede. Men i motsetning til hos Lysgaard er denne noe som må ses i lys av bedriftsklubbens eget verdisystem. I oppgaven argumenteres det for at kollektivet innenfor casebedriften må ses som et samspill av formelle- og uformelle motstandsmekanismer, der Klubben delvis produserer en kollektivideologi blant de ansatte, mens denne igjen er med på å forsterke Klubbens makt i forhandlinger. I lys av dette lanserer jeg begrepet klubbkollektivet, som skal fange opp hvordan både formelle og uformelle mekanismer må inkluderes for å forstå tilstanden av det kollektivet som finnes innenfor organisasjonen. Dette kan være et fruktbart utgangspunkt for å studere kollektivdannelse i fremtidens arbeidsliv. | nb_NO |
