| dc.description.abstract | Utallige årsaksmekanismer har blitt foreslått for den etablerte sammenhengen mellom fattigdom og konflikt og disse har primært skilt mellom mulighet- og motivasjonsbaserte forklaringer. Disaggregerte studier av disse forholdene på lokalt nivå har vist å være bedre i stand til fremme motivasjon som følge av ulikhet som en drivende faktor. Ved hjelp av satellittobservasjoner av nattlysdata på etnisk gruppe-nivå som mål på sosioøkonomiske forhold søker denne oppgaven gjennom kvantitativ metode å ta rede på om fordelingen av velstand påvirker gruppenes tilbøyelighet til å involveres i voldelig konflikt. Videre: om fattigdom eller ulikhet best forklarer konflikt, om økonomisk ulikhet har sterkere effekt på konfliktrisiko i kombinasjon med politisk ulikhet i tillegg til om effekten av både fattigdom og ulikhet er betinget av strukturelle forhold i landet som øker mulighetene. Jeg finner at verken fattigdom eller ulikhetsmål basert på nattlys per capita gir signifikante resultater på egen hånd, og at denne måten å operasjonalisere på samt kvaliteten på rådataene gjør at man bør være skeptisk til resultatene. Likevel finner jeg at nattlysbaserte ulikhetsmål kombinert med at gruppen tilhører et autokrati eller et land med voldelig historie har en negativ effekt på konfliktrisiko. Dette bekrefter forventningene om at effekten av ulikhet forsterkes av strukturelle forhold, selv om i en overraskende retning, og støttes delvis av robusthetstester med konvensjonelle økonomiske data. | nb_NO |
