| dc.description.abstract | Latvia har hatt problemer med befolkningsnedgang siden landet frigjorde seg fra Sovjet i 1991. Landets tilslutning til den Europeiske Union i 2004 brakte med seg muligheten til å finne arbeid i «gamle» medlemsland hvor tilstanden på arbeidsmarkedet er i arbeidernes favør når det gjelder lønn, skatt, fagforeningers styrke og relasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. En slik utvikling har resultert i økt emigrasjon og videre befolkningsnedgang. Denne avhandlingen tar i bruk Hirschmans teori om exit, voice, og loyalty og både kvantitative og kvalitative verktøy for å undersøke hvorvidt latviske myndigheter og sosiale partnere – fagforeninger og arbeidsgivere – har tatt initiativ til å forbedre tilstanden på arbeidsmarkedet og dermed forhindre fortsatt emigrasjon. Hovedfunnet er at det har funnet sted noen forbedringer, men disse er sannsynligvis resultat av den generelle økonomiske tilstanden heller enn emigrasjon. Videre viser undersøkelsen at det er vanskelig for latviske myndigheter og sosiale partnere å respondere på emigrasjon i økonomiske nedgangstider, og innstramminger prioriteres over tiltak for å unngå emigrasjon. | nb_NO |
