| dc.description.abstract | Den grunnleggende problemstillingen i denne oppgaven er romerske dramatikeres bruk av greske komedier. Et første øyekast på temaet romersk komedie vil vise at det har sitt opphav fra gresk komedie, og selv når komedie oppstår som et fenomen i romersk kultur er det som oversettelser av greske originaler. Av den grunn er det viktig å spørre: var romerske komedier bare slaviske kopier, eller var de selvstendige nyskapninger – riktignok basert på en etablert sjanger og dens suksesser? I denne sammenheng er Plautus særlig interessant; han er en av de tidligste romerske dramatikere som vi har bevart nærmest i sin helhet. Stykket Miles Gloriosus, forkortet til Miles, er et av de tidligste stykkene til Plautus, c.206 f.Kr., og gir oss et bilde av en vellykket romersk komedie på denne tiden. Miles er relevant til flere trekk ved min problemstilling. Stykket har flere teatralske særtrekk; stykket begynner in medias res; det har flere karakterer som er uvanlige i romersk komedie; det har en uvanlig slutt som ikke viser at helten får gifte seg med sin elskede, hvilket er et vanlig trekk ved komedie; og det har vært vidt diskutert blant forskere i hvilken grad Plautus har blandet flere greske originaler – en prosess kalt contaminatio -
for å skrive dette stykket. Denne oppgaven kan ses på som å være delt i tre deler. Først
en innledende del som utdyper den historiske og kulturelle opptakten og konteksten til Mile. Deretter følger en oversettelse av deler av Miles, hvilket er første gangen stykket har blitt oversatt. Ettersom Miles er den lengste komedien hos Plautus vil jeg fokusere på delene som direkte underbygger påstandene jeg har presentert i innledningen. Etter oversettelsen følger en kommentar av Miles som forklarer aspekter ved originalteksten som er av interesse for problemstillingen, samt noen som ønsker å lese Miles Gloriosus. | nb_NO |
