KOMPLEKSITET VERSUS FORSKJELL: FARSKAP BLANT MINORITETSETNISKE FEDRE I DAGENS NORGE

Abstract

Avhandlingen er en empirisk studie av farskap blant minoritetsetniske menn i Norge, og bygger på kvalitative intervjuer med fedre med ulik landbakgrunn. Mer empirisk forskning om farskap blant minoritetsetniske menn etterlyses både nasjonalt og internasjonalt. En viktig grunn til å studere farskap blant minoritetsetniske menn er at måtene innvandrermenn debatteres og presenteres i media og politikk stadig bidrar til å (re)produsere en todeling mellom «dem» og «oss». Kjønnslikestilling fremstilles ofte som noe som skiller den etniske majoriteten fra etniske minoriteter i Norge. Blant annet har politikere trukket frem etniske majoritetsmenn som eksempler til etterfølgelse for såkalte «innvandrerfedre». I samfunnsdebatten tegnes det ofte et bilde av «innvandrermenn» som for tradisjonelle og for lite likestilte til å kunne leve opp til dagens farskapsideal i Norge. Samtidig beskrives den nye norske mannligheten som likestillingsorientert, og den norske pappaen erklæres som verdens beste.

I forskning kan et fokus på forskjell mellom etniske minoriteter og den etniske majoriteten bidra til å (re)produsere de forskjellene forskningen søker å studere. Som kunnskapsleverandør i samfunnsdebatter, politikkutforming og meningsutveksling kan forskning med et forskjellsperspektiv få den utilsiktede konsekvens at den bidrar til å understøtte etablerte skiller mellom «oss» og «dem». Hovedlinjen i avhandlingen er derfor en argumentasjon for en teoretisk, metodisk og analytisk tilnærming til kompleksitet, og at et kompleksitetsperspektiv kan bidra til å bryte med en todeling mellom «oss» og «dem». Avhandlingen består av fire publiserte artikler som tar for seg ulike problemstillinger knyttet til minoritetsetniske menns forståelser og forvaltninger av farskap. Den første artikkelen utforsker hvordan et kompleksitetsperspektiv kan oppnås i forskning om kjønn og etnisitet ved å studere forskningsprosessen i dette avhandlingsprosjektet. I artikkelen argumenteres det for at forskere må vise hvordan framgangsmåte og konteksten forskningen finner sted i har konsekvenser for kunnskapsproduksjonen. Analysen viser at en manglende kompleksitetsbevissthet tidlig i prosjektet førte til at de valg som ble tatt med hensyn til prosjektdesign, rekruttering og gjennomføring av intervjuer bidro til å skygge for kompleksitet. Den andre artikkelen tar for seg minoritetsetniske menns holdninger til og bruk av fedrekvoten. Analysen viser at deltakerne i studien uttrykker støtte til fedrekvoten, og at ulik bruk av fedrekvoten har sammenheng med ulike vilkår i arbeidslivet. Arbeidslivet trekker i begge retninger med hensyn til uttak av fedrekvoten: til å ikke ta, og til å ta ut, de øremerkede ukene. I den tredje artikkelen rettes blikket mot hvordan mennene forvalter og gir mening til farskap ut i fra erfaringer med å gjøres til, og forståelser av å være, «de andre», i møte med storsamfunnet. For mennene blir det viktig å gi barna tilhørighet i et flerkulturelt samfunn hvor de opplever at de ikke tilhører den etniske majoriteten. Analysen viser at farskap brukes som en ressurs for å skape en tilhørighet for sine barn som «mer enn norsk», i en blanding mellom «det norske» og det de omtaler som «sin kultur». Den fjerde artikkelen tar for seg forståelser av det gode farskap, og viser hvordan den gode far fremstilles som en far som er til stede for barna. Et sentralt funn er at noen av fedrene bruker karriere og utdanning som en del av det å være gode forbilder for barna. Funnet peker mot at etnisitet og klasse virker sammen i måten noen av mennene søker å være fedre på.

Samlet viser studien at mennenes idealer likner på idealene for farskap i dagens Norge. Mennene presenterer seg selv som nærværende fedre og viser til en måte å være fedre på som vektlegger omsorg for andre. Samtidig peker studien på nyanser innad i utvalget som blant annet knyttes til klasse. Funnene viser også at en gevinst ved kompleksitetsperspektivet er å bryte opp i todelingen «oss» og «dem».

Summary of the thesis:

This thesis is an empirical study of fatherhood among ethnic minority men in Norway. The empirical material examined consists of qualitative interviews with men with different countries of origin. Fatherhood among «ethnic minority» men is a subject hitherto only studied to a limited extent, and more research is called for. Gender equality is often framed as something that differentiates the ethnic majority from ethnic minorities in Norway. For example, politicians have pointed to ethnic majority men as examples to be followed by so-called «immigrant fathers». In the Norwegian context, ethnic minority men become «the other» masculinities, seen as carriers of atavistic, patriarchal, non-equal forms of masculinity, in relation to which a new gender equal masculinity is defined. A central motivation behind the thesis is the need for increased knowledge of the attitudes towards /view of fatherhood among «ethnic minorities» to nuance, confirm or destabilise the representations of ethnic minority men circulating in the public sphere.

Another motivation for the thesis is the prevalence of a difference perspective in research on gender and ethnicity. In a difference perspective there is a tendency towards binary thinking that contributes to the underpinning and reproduction of established societal boundaries between «us» and «them». The main argument in the thesis is an approach towards complexity, as a driver for developing frameworks which enable us to grasp complexity and avoid binary thinking.

The overarching aim of the empirical analysis, presented in four published research papers, is to explore the idea of fatherhood among ethnic minority men. The first paper addresses the subject of methodology when researching «difference» and concerns over the risk of (re) producing the same differences present in political and societal discourses that the research seek to challenge. The article argues for a complexity perspective, and that one way of approaching the question of complexity is by studying method. Through studying the research process behind this thesis, the article shows that a lack of complexity awareness early in the project led to choices in project design, recruitment and interview conduct that reduced the ability to bring forward complexity into the knowledge production. The second paper looks at ethnic minority men’s attitudes towards and their use of the father’s quota. The article shows that the participants in the study express positive attitudes to the father’s quota, and that their various uses of their right to allocated weeks of the parental leave is connected to different work/life conditions. Working life pulls in both directions with respect to the father’s quota: both not to take and to take advantage of the allowed/allocated/permitted weeks. The third paper looks at how the interviewed men’s understandings of fatherhood are shaped by their experiences and comprehension of becoming and being «the others» in the greater society. In their fatherhood, it becomes important to create a sense of belonging for their children in a multicultural society where they feel that they do not belong to the majority. Fatherhood is used as a resource to create a belonging for their children as «more than Norwegian», as a mix of identity elements from the «Norwegian» and from, for example, the «Pakistani». The final paper looks at representations of the good father.

Overall, the thesis concludes that the men’s fatherhood ideals are similar to the prevailing ideals for fatherhood in contemporary Norway. The men present themselves as present and caring fathers. At the same time, the thesis demonstrates nuances among the participants related to class. Furthermore, the thesis shows that the application of a complexity perspective helps to avoid reproducing differences through reductionist descriptions of «us» and «them».