| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å gi en enkel og oppdatert oversikt over dysmorfofobi; med fokus på klinisk presentasjon, differensialdiagnostikk, og sentrale prinsipper for behandling. En litteraturgjennomgang av relevant litteratur ble utført. Dysmorfofobi kjennetegnes av et overdrevent fokus på oppfattede defekter og imperfeksjoner ved eget utseende, fører til en betydelig grad av personlig lidelse og funksjonsbegrensning, og rammer anslagsvis opp mot 2.4 % av populasjonen. Lidelsen forekommer omtrentlig likt hos begge kjønn. Dysmorfofobi har tidligere vært klassifisert som henholdsvis somatoform lidelse (DSM-IV) og hypokondri (ICD-10), men på bakgrunn av ny empiri klassifiseres den nå som relatert til tvangslidelse. Det er typisk at dysmorfofobipasienten vegrer seg for å tematisere sine bekymringer rundt eget utseende, enten av skam eller pga. lav grad av innsikt. Oftest presenterer pasienten kun med komorbide eller sekundære plager som depresjon og sosial fobi, og det er følgelig viktig at klinikeren screener for dysmorfofobi initialt slik at pasienten får riktig behandling. De nasjonale retningslinjene anbefaler per i dag kognitiv atferdsterapi (KAT), inkludert eksponering med responsprevensjon (ERP), samt farmakologisk behandling med SSRI. Nyere studier indikerer også at metakognitiv terapi (MCT) og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) kan være en god og relevant behandlingsmetode for dysmorfofobi, så vel som å understøtte behovet for videre behandlingsforskning, men kunnskapen er foreløpig begrenset. | nb_NO |
