Skjelettskader som en indikator for barnemishandling

Abstract

Problemstilling: Hvilke typer skjelettskader kan indikere at et barn har blitt fysisk mishandlet? Formål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke skjelettskader som er assosiert med fysisk barnemishandling. Metode: Det er benyttet en kvalitativ litteraturstudie. Resultat: Resultatene i studien bygger på forskningsartikler som alle er fagfellevurderte og omhandler frakturer som er assosiert med fysisk barnemishandling. Ribbeinsfrakturer og metafysefrakturer hos yngre barn har høy spesifisitet for barnemishandling. Konklusjon: Ingen skjelettskader er patogonomiske for barnemishandling. Enkelte skjelettskader har høyere spesifisitet for barnemishandling enn andre. Andre faktorer, slike som alder på barnet og om skadeomfanget stemmer med historien må bli tatt med i betraktningen.

Topic/research question: What kind of fractures are indicators for child abuse? Purpose: The purpose of the study is to examine skeletal injuries that are associated with child abuse. Method: It has been conducted a literature review. Results: The results in this study is based on several studies and they are all peer reviwed. The included articles are all about fractures that are associated with child abuse. Rib fractures and metaphyseal lesions have a high specificity for child abuse. Conclusion: There are no skeletal injuries that are pathognomonic signs of child abuse. Som eskeletal injuries have a higher specificity for child abuse then others. Other factors, such as age of the child and if history is consisten with the type of injury must be considered.