Hvordan kan sykepleie støtte barn som pårørende til søsken med funksjonsnedsettelser?

Abstract

Introduksjon: Mange av de friske barna mangler kunnskap og informasjon om sin bror eller søsters diagnose. Flere føler seg oversett og ekskludert, og mange kan etter hvert utvikle psykiske plager. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å sette fokus på̊ søsken til barn med funksjonsnedsettelser. Får disse barna den informasjon og kunnskap de trenger for å oppnå mestring? Og hva kan sykepleie gjøre for å oppfylle barnas individuelle behov? Metode: Metoden som blir brukt er en litteraturstudie med søk i skolens databaser. Resultat: Fokus på bruk av kommunikasjonsteknikker øker samholdet mellom det friske barnet og broren/søsteren med funksjonsnedsettelse. Foreldre må bli flinkere til å benytte naturlige settinger til å prate med det friske barnet i familien. Læring og bruk av mestringsstrategier er hensiktsmessig når det friske barnet føler seg utenfor, og støttegrupper i form av telefonkonferanser kan være aktuelt ved store avstander. I tillegg må helsepersonell ha mer fokus på kunnskapsutvikling, og erkjenne brukeren og familiens behov. Konklusjon: Bruk av tradisjonelle støttegrupper skilte seg mest ut. Her får barna snakke fritt om gleder, bekymringer og erfaringer med barn i samme situasjon. Gjennom gruppene benytter sykepleieren sine kunnskaper om kommunikasjon, helse og sykdom for å svare på spørsmål, støtte og veilede barna, og deres individuelle behov.

Introduction: Many of the normal developed children lack both knowledge and information about their siblings’ diagnosis. Several of them feel overlooked and excluded, and many can develop psychological difficulties. Aim: The aim of this paper is to focus on the siblings of children with disabilities. Do these children get the information and knowledge they need to succeed? And what can the nurse profession do to fulfil the children`s individual needs? Method: The method being used is a study of literature with searches in the Universities databases. Result: Focus on use of communicative techniques increases the relationship between the normal developed child and their sibling with disabilities. Parents need to increase the use of natural settings to communicate with the normal developed child in the family. Learning and use of coping strategies is expedient when the normal developed child is feeling left out. Support groups in form of telephone conferences can be applicable when there are geographical distances. In addition, health personnel must increase focus on development of knowledge, and acknowledge both the patient and his/her family’s needs. Conclusion: Use of traditional support groups stood out the most. In these, the children can communicate freely about what makes them happy, concerned and experiences with children in the same situation. Through the groups, the nurses benefit from their knowledge on communication, health and sickness to answer questions, support and guide the children and their individual needs.