Hvordan kan sykepleier ivareta pasientsikkerheten ved språkbarrierer mellom helsepersonell og pasienter?

Abstract

Introduksjon: Sykepleiere opplever språkbarrierer i situasjoner der de ikke snakker samme språk som pasienten. Kommunikasjonsvansker er et stort problem for innvandrerpasienter som kan føre til mangelfull informasjon og dårlig sykepleiekvalitet. Hensikt: Målet med denne oppgaven å finne frem til forskningsstudier som viser hvilke tiltak sykepleier kan iverksette for å ivareta pasientsikkerheten ved språkbarrierer. Metode: Denne oppgaven er en litteratur studie hvor vi ved hjelp av søk etter nyere vitenskapelig forskningslitteratur skal finne svar på vår problemstilling. Resultat: Gjennomgående konkluderer artiklene med at språkbarrierer er et utstrakt problem, og at denne barrieren kan true pasientsikkerheten. Misforståelser med pasienter på grunn av språkbarrierer er forbundet med sikkerhetsrisiko. God og forståelig pasientinformasjon om retten til tolk vil trolig føre til økt etterspørsel av tolketjenester. God ansatteopplæring i rett og plikt til tolkebruk vil sannsynligvis ha effekt på helsepersonells holdning og vilje til tolkebruk. I tillegg er innføring av standardiserte rutiner for dokumenterbar og obligatorisk vurdering av tolkebehovet nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten. Konklusjon: Språkbarrierer mellom pasient og helsepersonell er en trussel for pasientsikkerheten. Denne studien har identifisert 3 hovedområder som kan redusere denne trusselen: aktiv brobygging, ivareta tolkebehov og kompetanseutvikling.

Introduction: Nurses experience language barriers in situations where they do not speak the same language as the patient. Communication difficulties are a major problem for immigrant patients and can lead to inadequate information and poor nursing quality. Aim: The objective of this article is to search and locate the research studies that show what actions nurses can implement to safeguard patient safety when they experience language barriers. Results: The articles consistently concludes that language barriers is a widespread problem and that this barrier could threaten patient safety. Misunderstandings with patients because of language barriers is associated with safety risks. Good and understandable patient information on the right to interpretation will probably lead to increased demand for interpreting services. Good staff training about the right and duty to use interpreters will probably have an effect on health professionals' attitude and willingness to use interpreters. In addition, the introduction of standardized procedures for documentable and mandatory assessment of interpreting requirements is necessary to protect patient safety. Conclusion: Language barriers between patients and health professionals is a threat to patient safety. This study has identified three main areas that can reduce this threat: active bridging, safeguard interpret needs and skills development.