• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Farmakologisk behandling av antisosiale lidelser : en litteraturstudie av evidensgrunnlaget for famakologisk behandling av psykopati og assosierte antisosiale personlighetstrekk og atferdsmønster

Romberg, Sara Montes
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Romberg, Sara.pdf (561.1Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2401939
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for psykologi [3333]
Abstract
Bakgrunn: Psykoterapeutiske og atferdsbaserte intervensjoner har vist seg å ha liten effekt ved antisosiale lidelser. Individer med antisosiale lidelser anses derfor som en relativt behandlingsresistent pasientgruppe, hvilket tyder på et behov for utvikling av alternative behandlingstilnærminger. Med bakgrunn i dette søker følgende studie å utforske evidensgrunnlaget for farmakologiske behandling av antisosiale lidelser og trekk.

Metode: Litteratursøk i databasene BIBSYS, ProQuest, Web of Science, PsychNET,

PubMed/MEDLINE og Science Direct har blitt foretatt. Et stort volum av litteratur har blitt

gjennomgått i forsøk på å identifisere både hvilke nevrobiologiske avvik som fremstår i behov for farmakologisk intervensjon blant antisosiale individer, og hvilke medikamenter som kan være indisert.

Resultater: Det er grunn til å mistenke at antisosiale diagnoser kan romme distinkt ulike

antisosiale fenotyper. Litteraturen indikerer at både forhøyet og redusert aktivering og

reaktivitet i sentralt og autonomt nervesystem kan knyttes til antisosial atferd. Avvik i frontale og limbiske hjernestrukturer, samt i HPA-aksen, trer frem som særlig sentralt. Medikamenter med virkningsmekanismer som har potensiale for å normalisere disse avvikene er derfor av spesiell interesse. Forstyrrelser i sentrale og autonome fryktsystemer, patologisk aggresjon, høy impulsivitet, og mangel på empati og prososiale følelser later til å kunne være lovende mål for farmakologisk intervensjon. Medikamenters virkning vil avhenge av hvilket avvik som ligger til grunn for et gitt individs antisosiale symptombilde. Dette fordrer at behandlere foretar et nøye utredningsarbeid i forkant av oppstart av medikamentell behandling.

Konklusjon: Mye forskning gjenstår før en kan si noe sikkert om hvorvidt medikamentell

behandling kan være en aktuell tilnærming i behandling av antisosiale lidelser. Samtidig tyder mye på at intervensjoner rettet mot karakteristiske nevrobiologiske avvik er en lovende fremtidig retning som burde utforskes videre.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit