Kommunikasjonsutfordringer i prosjektarbeid : en kvalitativ studie av prosjektkommunikasjon og prosjektprosess i et tverrfaglig samarbeid

Abstract

Prosjektarbeid har aldri vært mer utbredt enn i dag og vil sannsynligvis også øke i årene fremover. I følge Jessen (2008) skjer om lag en tredjedel av verdens pengebruk i prosjekter, noe som betyr at de fleste yrker og de fleste bedrifter har vært borti eller gjennomført prosjekter. Derfor er det heller ikke rar at det publiseres mange bøker om prosjektarbeid. Det mange av disse bøkene har til felles er at de handler om hvordan et prosjekt burde gjennomføres, og de fokuserer i hovedsak på sammenhengen mellom tid, kostnader og kvalitet: Hvordan gjennomføre et prosjekt, kostnadseffektivt, raskt, og med god kvalitet? Disse tre aspektene kan forstås som en ‘prosjekttrekant’ fordi de balanserer alle prosjekt. Det meste av litteraturen om prosjektarbeid redegjør også for hvor viktig kommunikasjon er i prosjektsamarbeid, både internt og mot kunder. Det lages modeller og gis tips for hvordan prosjektgrupper burde kommunisere. Det jeg har undersøkt empirisk i denne oppgaven er hva to samarbeidende bedrifter faktisk ‘gjør’ når de bedriver det de selv vil kalle ‘god prosjektkommunikasjon’ og et ‘godt prosjekt’. Med andre ord har jeg ønsket å finne ut hva som empirisk skjer inni ‘prosjekttrekanten’. Denne oppgaven er basert på kvalitative forskningsintervju med ansatte fra to arkitektselskap som jeg har kalt «A. Arkitekter» og «Domus» og en IKT-bedrift kalt: «PlirTech», som samarbeidet om et byggutviklingsprosjekt i 2013. Prosjektet handlet om å utvikle nye kontorlokaler til PlirTech. Med utgangspunkt i Callons (1998) innrammingsbegrep undersøkte jeg først hvordan henholdsvis arkitektene (kapittel 5) og IKT-bedriften (kapittel 4) rammet inn sin egen prosjektpraksis og p rosjektkommunikasjon, dvs. hvordan de basert på egen, tidligere erfaring mente at prosjekter og kommunikasjon i prosjekter best kunne gjøres. I den sammenhengen analyserte jeg ut prosjektprosessen steg for steg gjennom spesifikke momenter fra translasjonsmomenter (Callon, 2001, Latour, 1987), for slik belyse de heterogene forhandlingsprosessene i prosjektsamarbeid i de to bransjene. I kapittel 6 undersøkte jeg så møtet mellom arkitektene og PlirTech, og hvordan det konkrete byggutviklingsprosjektet artet seg. Oppgavens funn viser at det felles prosjektsamarbeidet i høy grad ble preget av bedriftenes tidligere, ulike erfaringer og deres allerede etablerte praksis. Det at aktørene i utgangspunktet hadde to helt ulike prosjektpraksiser bidro til at både leverandøren (arkitektene) og kunden (PlirTech) oppfattet prosjektprosessen som dårlig gjennomført. Innrammingsperspektivet viste tydelig hvorfor, og derfor også hvor viktig det er å gjøre sine forventninger, erfaringer og praksiser (‘innramminger’) eksplisitte når man skal utforme samarbeidsprosjekter.