| dc.description.abstract | Målet med nåværende studie var å undersøke om terapeutens affektinntoning moderer effekten av overføringsarbeid på utfall av interpersonlige vansker etter endt terapi hos pasienter med Cluster C personlighetsforstyrrelser. Utvalget besto av 50 pasienter fra en randomisert kontrollert studie, som undersøkte effekten av kognitiv og korttidsdynamisk terapi (Svartberg, Stiles, & Seltzer, 2004). Interpersonlige vansker ble målt med Inventory of Interpersonal Problems (Horowitz, Rosenberg, Baer, Ureno, & Villasenor, 1988). Overføringsarbeid ble målt med Inventory of Therapeutic Strategies (Gaston & Ring, 1992), mens affektinntoning ble målt med The Affect Attunement Scales (Svartberg, 2005). Resultatene viser at høyere grad av nonverbal affektinntoning predikerer en statistisk signifikant reduksjon av kald-unnvikende interpersonlige vansker. Effektstørrelser indikerer at verbal affektinntoning predikerer en klinisk signifikant reduksjon av kald-unnvikende interpersonlige vansker, og at nonverbal affektinntoning predikerer en klinisk signifikant reduksjon av varm-oppofrende interpersonlige vansker. Det var ingen statistisk signifikante interaksjonseffekter mellom overføringsarbeid og affektinntoning (verken verbal eller nonverbal), men effektstørrelsene indikerer at effekten av overføringsarbeid blir særlig dårlig for reduksjon av kald-unnvikende og kald-dominerende interpersonlige vansker når verbal affektinntoning er lav. Analysene indikerer at nonverbal affektinntoning alene har positiv effekt på reduksjon av kald-unnvikende interpersonlige vansker, mer enn det verbal affektinntoning har, mens det er verbal affektinntoning som har en interaksjonseffekt med overføringsarbeid på utfallet av interpersonlige vansker. | nb_NO |
