Repetitive thinking and depressive symptoms in a normal population : responses to normal negative events

Abstract

Some theories view repetitive thinking as a maladaptive coping response that exacerbates depressive symptoms and explains the sex difference in depression. Other theories view repetitive thinking as the chief mechanism for solving complex social problems. A central theoretical assumption in evolutionary psychology is that psychological mechanisms are sensitive to modern cues to ancestral fitness-relevant contexts. The measures that are currently used to probe repetitive thinking does not reflect this context sensitivity. This study explores qualitatively different types of repetitive thinking after the most recent negative events in different social contexts. Data from a survey of 524 students were collected to test predictions from competing hypotheses derived from Response Style theory, Metacognitive therapy, Analytical Rumination theory, Rank theory, the Female Co-rumination for Bonding hypothesis, and the Male Options Rumination hypothesis. Multivariate analyses revealed that number of depressive symptoms after a negative event depends upon sex, social context, and the type of repetitive thinking. In consistence with previous research, females reported more repetitive thinking than males. However, the sex difference in repetitive thinking disappeared and even reversed after a loss in a competitive social situation. All measures of repetitive thinking predicted depression but there was significant differences in how much the respondents used the different types of thinking. These finding are relevant to theories about the nature of depression and repetitive thinking and for theories that might explain known sex differences in depression. Theories about the link between depression, sex and repetitive thinking should consider the effect of social contexts on the relationship between variables.

Repeterende tenkning blir i noen teorier fremstilt som maladaptive mestringsstrategier som forverrer depressive symptomer og forklarer kjønnsforskjellen i depresjon. Andre teorier ser på repeterende tenkning som hovedmekanismen bak det å løse komplekse sosiale problemer. En sentral teoretisk antakelse i evolusjonspsykologi er at psykologiske mekanismer er sensitive for fitness relevant informasjon. Målene som i dag brukes til å forske på repeterende tenkning reflekterer ikke denne kontekst sensitiviteten. Denne studien utforsker kvalitativt forskjellige typer repeterende tenkning etter de siste negative hendelser i forskjellige sosiale kontekster. Data fra en undersøkelse av 524 studenter ble samlet for å teste prediksjoner fra konkurrerende hypoteser avledet fra Respons Stil teori, Metakognitiv terapi, Analytisk Ruminerings teori, Rank teori, Female Co-rumination for Bonding hypothesis, og Male Options Rumination Hypothesis. Multivariate analyser viste at antall depressive symptomer etter en negativ hendelse avhenger av kjønn, sosial kontekst og hvilken type repeterende tenkning det er snakk om. I samsvar med tidligere forskning rapporterte kvinner mer repeterende tenkning enn menn. Denne kjønnsforskjellen forsvant og til og med reverserte seg etter tap i en kompetitiv sosial situasjon. Alle mål på repeterende tenkning predikerte depresjon men det var signifikante forskjeller i hvor mye respondentene brukte forskjellige typer repeterende tenkning. Disse funnene er relevante for teorier om depresjon og repeterende tenkning og for teorier som forsøker å forklare kjente kjønnsforskjeller i depresjon. Teorier om sammenhengen mellom depresjon, kjønn og repeterende tenkning bør vurdere effekten av den sosiale kontekster kan ha på sammenhengen mellom disse variablene.