| dc.description.abstract | Denne studien har tatt utgangspunkt i en randommisert kontrollert studie (RCT) av kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT) ved generalisert angstlidelse (GAD). Tidligere forskning har vist til effekt av både spesifikke faktorer og fellesfaktorer ved CBT, mens forskning på prosess og utfall ved MCT fremdeles er sjeldent. Noen studier har funnet at prosesser som er lite karakteristiske i en metode kan være virksomme i terapien. På grunnlag av dette har jeg undersøkt hvilke prosesser i tidlige terapitimer ved CBT og MCT ved GAD som har predikert utfallet av terapien, definert som nedgang i bekymring. Det ble ikke funnet noen prosesser som predikerte bedring hos både CBT og MCT, noe som indikerer at de to metodene virker gjennom ulike mekanismer. Videre var det ikke flere prosesser som korrelerte med utfallet av MCT enn man kan forvente ved tilfeldighet, men det ble funnet 11 ulike prosesser ved CBT som korrelerte med utfallet av terapien. Blant prosesser fra en ideell prototyp for CBT var kun 3 positivt korrelert med utfall, mens 2 var negativt korrelert med utfall av terapien, noe som samlet indikerer at det ikke nødvendigvis er de mest prototypiske CBT-prosesser som fremmer bedring. | nb_NO |
