Frafall i høyere utdanning : utelukkende negativt eller mulighet for positiv vekst?

Abstract

Frafall i høyere utdanning er en stor utfordring i dagens samfunn og vil bare øke i aktualitet i tiden som kommer. Flere og flere tar høyere utdanning og konsekvensene av frafall er store både for enkeltpersoner, utdanningsinstitusjoner og samfunnet som helhet. Frafallsproblematikken preges av at den er for unyansert og for generell. Årsakene og mekanismene som inngår i denne problemstillingen er så komplekse at man er nødt til å nyansere den for å ha mulighet til å komme med tiltak som fungerer. Denne oppgaven søker å gjøre nettopp dette ved å se på forskjellige typer frafall og undersøke om det fins kjønnsforskjeller innenfor disse. Oppgaven ser på en rekke psykososiale variabler hos studenter for å undersøke om disse har sammenheng med frafall. Oppgaven undersøker også om personlig veiledning har noen effekt. Det blir funnet en rekke signifikante sammenhenger mellom flere variabler og frafall samt effekt av veiledning. Det blir også konkludert med å grupperer forskjellige typer frafall og splitte på kjønn nyanserer frafallbildet og avdekker flere sammenhenger som ikke oppdages ved å kun se på samlet frafall. Oppgaven avsluttes med forslag til tiltak og videre forskning.